Får ikke ut med ord at jeg er psykisk syk, føler munnen er sydd igjen.

Hei, jente på 18 år

Dette hørtes ikke noe greit ut og det høres kanskje ut som om du og dine behandlere ser deg på ulik måte. Jeg blir bekymret for at du kanskje ikke får hjelpen du trenger.

Det som også slår meg er at du forteller at du føler at du ikke får ut ordene når du er alvorlig psykisk syk - men jeg ser i alle fall at du formulerer deg veldig godt skriftlig. Du beskriver på gode måter hvordan du opplever deg fanget i egen kropp, med en munn som er "sydd igjen" og at djevelen er med på dette. Det høres skremmende ut å ha det på den måten og jeg synes du beskriver problemene dine godt. 

Så mitt råd til deg er faktisk at du skriver ned hvordan du har det og viser det til din behandler. Dersom ordene ikke kommer ut av munnen så kan de komme ut av pennen. Du skriver også godt til oss i ung.no så du kan forsåvidt også vise spørsmålet du sendte hit til din behandler. Jeg tror det vil være lurt for alle parter ettersom da vil behandlerne vite bedre hva de skal hjelpe med og du vil kunne få den hjelpen du trenger heller enn at du føler at du ikke kommer noen veg og er alene om det vanskelige. 

Jeg råder deg til å gjøre dette. Og så ønsker jeg deg alt godt på veien og håper at du snart får det bedre.

Det kan hende at du blir mindre redd for å åpne deg og si hvordan du har det når du har fått erfaring med at det faktisk er trygt å si fra og at du da kan se at andre kan hjelpe deg. Slik som du har det nå kan det hende du er ekstra redd ettersom du ikke har erfaring med at dine vansker blir plukket opp av andre og dermed ikke vet om det er trygt/lurt å åpne seg. Det er helt sikkert belastande å ha det sånn. 

Heier på deg! 

Med vennlig hilsen psykologen