Moren min har bullimi og jeg er så redd for henne!

Jente, 15

Min mor har bullimi, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe. Ingen hjelper henne å ingen vet hvor ille de er, jeg blir så ukomfertabel de dagene jeg bor med hun, har skilte foreldre og bor 50/50. Jeg har nettopp funnet ut at når hun har ete mat så går hun ned i kjelleren på vaskerommet og drikker mye brus slik hun kaster opp, jeg gikk inn på vaskeromme, bruker aldri å ver der til vanli å så at der var mange tomme flasker å jeg «luktet» at hun hadde spydd tidligere idag(i vasken der) de er så ekkelt å tenke på. Romme står vanligvis låst og lukket, gjor ikke de før så må vere pga det, jeg trodde ikke de var sann å er helt overveldet. Jeg trenger hjelp til hva jeg skal si og gjøre. Aner ikke hvordan man handterer dette å jeg føler alle i familien både tanter bestemødre onkler osv, bare ser forbi sykdommen å later som ingenting. Min mor er 35, og jeg er 15 og jeg har en søster som er 9 år. Trenger hjelp er desperat

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvor bekymret du er for moren din. Jeg forstår deg godt! Det er ikke greit når man ser at foreldrene har det vondt og strever!

Ofte så er det det mye følelser som skam og skyld for den som strever med spiseforstyrrelser. Derfor kan det å bli "fersket" gjøre at den som er syk kanskje ikke vil innrømme høyt at det er et problem. Dette er det viktig at du vet slik at du ikke tar på deg skyld for at du har oppdaget dette.

Jeg vil råde deg til å si til moren din at du er bekymret for henne.

Kan du snakke med noen av de andre i familien om dette? Ofte så hjelper det at dere snakker sammen og på denne måten kan det gjøre at moren din forstår at hun trenger hjelp.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din om hvordan du har et og hvordan du blir påvirket av det som skjer hjemme hos moren din. Det hjelper å snakke med noen!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til! Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 3.3.2019

Oppdatert: 3.3.2019

Fikk du svar på det du lurte på?