Jeg kommer til å bli knust av sorg når behandleren min skal slutte.

Jente, 19

Jeg har en stund slitt veldig med den psykiske helsen, den har blitt verre og verre, men heldigvis har jeg en behandler jeg er veldig glad i som har stilt helt og fult opp. Har kunnet snakke med vedkommende om alt og det har jeg aldri kunnet med noen. Har gjennom mange samtaler bygget stor tillit og personen har blitt som familie. Det triste er at denne personen snart bytter type jobb og vil da ikke være behandler mere. Jeg har blitt så glad og knyttet til vedkommende og miste h*n kommer til å skape store sorgreaksjoner. Fra å være noen som har stilt opp etter flere selvmordsforsøk til å bli helt borte blir for tungt. Det kommer til å føre til et sterkt ønske om å utføre et nytt selvmordsforsøk og jeg vil få det veldig dårlig. Selv om jeg noen gang skulle finne en slik behandler igjen så vil alltid denne personen være den første jeg åpnet meg helt til og det vil jeg aldri glemme, tryggheten og tilliten. Hva bør jeg gjøre? Klarer ikke mer sorg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 19 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår veldig godt at du gruer deg til at behandleren din skal slutte! Det er helt normalt å kjenne på sorg når noen man har blitt glad i skal forsvinne.

Det å knytte seg til andre mennesker er noe vi alle gjør men for noen så kan det bli vanskelig. Dette fordi det kanskje har vært noen uheldige omstendigheter som gjør at man har blitt utrygg og skeptisk. Når man da møter noen som hjelper oss og gjør oss trygge så blir vi selvsagt glad for det. Vi kan føle oss sett, anerkjent og viktig som person. Akkurat slik en trygg tilknytning skal være!

Men samtidig som man bygger relasjoner og de blir viktige for oss så gjør det selvsagt også vondt å miste noen.

Hva kan du gjøre?

Jeg vil anbefale deg å snakke med behandleren din og fortelle det du sier til oss. Ved å snakke om det så kan en avslutningsprosess bli ganske fin også.

Snakk om hva du frykter skal skje så kanskje dere sammen kan finne andre mestringsstrategier som kan hjelpe deg?

Du trenger ikke ta selvmord!

Sorg er vondt men det går an å også oppleve at livet går videre selv om man har det vondt.

Det høres også ut som du har erfart at det faktisk finnes mennesker som man kan få tillit til og som kan hjelpe og støtte. Kanskje dette er noe du kan lære noe av og som du kan ta med deg videre i møte med andre mennesker?

Det går også an å ha med seg gode minner fra behandleren sin og alt det vedkommende hjalp deg med. Da mister du ikke personen helt.

Jeg legger ved noen artikler til deg som du kan ha nytte av å lese.

Ønsker deg alt godt!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 11.3.2019

Oppdatert: 11.3.2019