Jeg er redd for å miste kontakten med noen jeg har blitt glad i.

Jente, 14

Hei, nå får tiden går jeg gjennom mye tungt. Nesten vær kveld før jeg legger meg skriker jeg stille til jeg sover og jeg har begynt og få problemer med og sovne til riktig tid, sovne, konsentrere meg, gjøre lekser og motivere meg. Alt dette går utover karakterene mine, meg og de rundt meg som merker at jeg ikke er helt meg selv. Jeg vet at det er viktig og føle på alle type følelser, men finnes det en måtte eller noen tips på hvordan jeg kan ha det bedre. Grunnen for at jeg er så lei meg er fordi faren min skal gjøre det slutt med ste moren min som ikke har behandlet pappa bra, men hun har mye god familie som jeg har blitt glade i,og fordi når mamma og pappa skiltes tok det lang tid før jeg fikk all energien min til bake og jeg er red det skjer igjen. Den siste grunner er at får et år siden døde en viktig venn som jeg har tenk mye på i det siste. Har dere noen tips som kanskje kan hjelpe, slik at det blir enklere denne gangen hær. Tusen takk på forhand.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

det å miste noen er alltid vanskelig, og vil nok alltid være det. Ofte går vi igjennom en slags sorg, selv om vi ikke har mistet noen i dødsfall, men i f.eks. skilsmisse eller andre brudd. Det er vondt, men det at du reagerer med å bli trist ved slike brudd, betyr bare at du er følsom og blir glad i andre mennesker - begge veldig bra! Det sier noe bra om deg!

Jeg tror bare du må la deg selv sørge og være trist, det er en naturlig prosess. Kanskje du likevel kan ha kontakt med din stemors familie? Spørre dem om dere fortsatt skal ha kontakt?

Det kan uansett være lurt for deg å øve inn noen hjelpetanker som trøster og støtter deg når du er trist. Skriv de gjerne ned i en bok eller på mobilen, slik at du kan hente de opp når du trenger det. Det kan være støttende setninger som "Dette vil jeg klare", "Jeg har andre i livet mitt som er glad i meg og som jeg er glad i" o.s.v.

Det er viktig å utøve medfølelse med seg selv. Finn ut hvilke tanker som gjør deg godt, og hvilke tanker som drar deg ned. Prøv å behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom er vant til å snakke med ungdom kan kanskje hjelpe deg. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 14.10.2020

Oppdatert: 14.10.2020