Er så lei av livet, tenker bare på selvmord.

Hei gutt 14 år

Jeg forstår at du har det veldig vondt og tanker om å finne en utvei fra smerten har meldt seg. Da er det viktig at du oppsøker hjelp, slik at noen kan hjelpe deg å se nye perspektiver og andre muligheter. Du har tydeligvis en familie som er veldig glad i deg og vil hjelpe deg, kanskje du skal la de få lov?

Det som skjer når vi blir deppa, er at vi blir urealistiske i tankegangen og ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Det å tenke at man skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at man har det veldig vanskelig og har hatt det over tid, mange ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Indre smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv.

Du er bare 14 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe med de negative tankene dine, vil du bli mer robust når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli inaktiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Et tips til, prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos.  Dersom du klarer å åpne deg for foreldrene dine så er det veldig bra. Ettersom du er mindreårig vil de være viktige personer i oppfølgingen av hvordan du nå har det.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no