Jeg tenker å ta livet mitt på Paracet.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at du har det veldig vanskelig nå og har tanker om å avslutte livet ditt.

Dersom du tar en overdose med paracet, som skal brukes som smertestillende og febernedsettende behandling, vil du skade leveren din alvorlig og kanskje varig.

Jeg vet ikke hvor grensen går for hva som gir alvorlig leverskade og hva som tar livet av deg, men jeg håper inderlig du vil velge å få hjelp dersom du har det så vondt og vanskelig at du tenker på å ta ditt eget liv.

Jeg vet ikke om dette stemmer for deg, men mange ungdommer vet ikke helt hvordan de skal håndtere psykisk smerte og vanskelige følelser. Mange får tanker om at de ikke har noen verdi, ikke er bra nok, føler seg annerledes og er redd for å gjøre feil.

Disse vonde tankene og følelsene gjør at man søker etter en løsning på problemene, og de som ikke finner noen løsning, har lett for å tenke at "løsningen" er å avslutte livet. En vei ut av smerten.

Men løsninger finnes. Først og fremst kan det være lurt å dele disse tankene og følelsene med noen, sette ord på det som er inni deg, slik at du kan forstå deg selv litt bedre og få nye perspektiver.

Når du har det vondt og vanskelig, og har hatt det sånn en stund, er det lett å se alt gjennom et trist og negativt filter, noe som farger hverdagen, tankene og følelsene.

Ved å dele disse tankene og følelsene med noen du velger å stole på, vil du få hjelp til å se nye perspektiver, se at det finnes løsninger og bedring i fremtiden.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelsene våre når vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 17 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir urealistiske og ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer.

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos. Du har flere alternativer til hvem du kan snakke med. Dersom du klarer å åpne deg for foreldrene dine så er det veldig bra.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole (når den åpner etter ferien) eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no