Jeg tenker og fantaserer ofte på måter jeg kan dø
Annet, 15
Jeg finner meg selv ofte tenke og fantasere på måter jeg kan dø, uten at det krever så mye. Finner meg selv også planlegge måter å dø på. Det er utrolig hvor enkelt det kan være å forsvinne. Jeg vet ikke helt om jeg er deprimert, selv om jeg vet hva det er. Jeg er glad i de menneskene rundt meg, men noen ganger vil jeg bare at de skal slutte å bry seg om meg sånn at det ville bli enklere å forsvinne. Det er som jeg bare lever for å finne det perfekte tiden å forsvinne. Finne den perfekte måten å få det til å se ut som et uhell. Jeg finner meg selv også tenke på å rømme hjemmefra. Syns du det vanlig å ha lyst til å dø vis det fantes en enkel utvei tilgjengelig? Jeg ser på disse tankene på som ganske vanlig. Det har jeg god grunn til å mene, spesielt når man både ser og hører historier fra andre steder i landet. Ting som voksne ikke hører. Du skulle ha sett, jeg kan skrive et helt leserinnlegg om hvordan ungdomen egentlig har det og hvordan voksne ikke kan se hvordan det egentlig er.
Svar
Hei,
Takk for at du deler med oss i ung.no hvordan du har det.
Det er fint å reflektere over livet, døden og hvorfor du tenker som du gjør, selv om du egentlig ikke føler deg deprimert.
Jeg er helt enig i at det er lett og vanlig for ungdom å tenke at døden er den endelige utveien fra alt det som er vondt i livet. Det vil ta bort all indre (og ytre) smerte. Mange ungdom føler lettelse ved å tenke på det som en utvei. Kanskje mest som en måte å slippe den psykiske smerten, mer enn et dødsønske.
Vi setter pris på at ungdom deler disse tankene om døden og selvmord med oss, selv om det gjør inntrykk at unge mennesker ønsker å avslutte livet sitt så altfor tidlig.
De aller fleste ungdom snakker aldri med voksne om disse tankene, mange deler aldri med noen om det som skjer på innsiden og bærer på altfor tunge tanker altfor lenge. Det blir ofte ensomt.
Tenårene blir av mange sett på som den vanskeligste og mest stressende perioden i livet. Følelsene er sterke og ofte negative. Mange dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Mange synes det er vanskelig å sette ord på tanker og følelser, og oppsøker aldri hjelp og støtte.
Det finnes alltid en annen utvei enn å dø. Selv om det er vanskelig nå, så skal det ikke alltid være sånn. Mange får det mye bedre mot slutten av tenårene, når følelsessenteret i hjernen er mer modent.
Du er bare 15 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også noen nedturer.
Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.
Det som skjer når vi blir triste, er at tankene blir urealistiske og vi ser og vurderer alt igjennom gråe og triste «briller».
Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne gode "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).
Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer.
Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse (og tenker litt mindre på å dø).
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 23.2.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

