Jeg er lei meg hver dag, har selvmordstanker.

Jente, 13

Jeg er lei meg hver dag. Har selvmordstanker, og angst. Jeg føler at jeg ikke fortjener noe. At jeg er en dust med ingen verdi. I det siste har jeg på en måte lengta etter døden. Jeg ser det som en utvei uansett hva noen vil mene. Jeg vil vekk fra livet mitt og jeg kan jo ikke angre når jeg er dø så det kommer ikke til å gjøre noe. Jeg bare lurer på om dette bare er hormoner og at jeg bare har det sånn pga det eller er det pga ensomheten, mobbingen og baksnakkingen jeg opplevde i 7klasse. Skal begynne i 8 nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ta selvmord eller om jeg kommer til å gjøre det men døden frister og det er der jeg vil være. Jeg vil ikke være noen andre steder. Ikke på skolen, ikke hjemme. Det eneste som gjør meg håp er vennen min som er ett år eldere og idretten min (som jeg vil bli veldig god i) men det er det eneste ønske i fremtiden jeg har, å bli god i idretten min, ellers er alt svart… driver også med selvskading. Klarer ikke snakke med noen om det. Det bli for vanskelig…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss når alt er så mørkt og vanskelig for deg.

Du har opplevd mye vondt, både mobbing, baksnakking og ensomhet, og jeg forstår at det gjør mye med deg.

Det er veldig godt at du har idretten din og et ønske om å bli god der.

Det å tenke at du skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelsene våre når vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Du er bare 13 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med selvmedfølelse, blir du sterkere psykisk, trykk her for øvelser i selvmedfølelse.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir filtrert igjennom gråe og triste «briller» og vi overser det som kan være positivt. Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer.

Du skriver at du ikke klarer å snakke med noen om det, men hvis du får motivasjon til å snakke med noen, så tror jeg det vil være til stor hjelp for deg. Når skolen starter igjen, så kan du snakke med helsesykepleier. Hun er veldig vant til å snakke med ungdom om nettopp det tema du sliter med.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.8.2024