Eg e 13 år og har jvl med selv mord tanker

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det er tydelig at du bærer på mye vonde tanker og følelser som du aldri deler med noen.

Det å tenke at du skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Du skriver at du ikke vil snakke med noen om hvordan du har det. Men det er altfor mye for deg å bære på når livet føles så vondt og vanskelig at du bare vil dø.

Å snakke med noen når du ikke har det bra, er viktig fordi det letter på det følelsesmessige trykket. Når du setter ord på tanker og følelser, kan problemer føles mindre overveldende, du opplever mindre ensomhet, og det blir lettere å se situasjonen fra nye vinkler.

Du skal ikke behøve å bære på alt alene.

Du er bare 13 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene og opplevelsene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med selvmedfølelse, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når du blir deppa, er at tankene blir urealistiske og det er lett å se alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos. Du har flere alternativer til hvem du kan snakke med. Dersom du klarer å åpne deg for foreldrene dine så er det veldig bra. Ettersom du er mindreårig vil de være viktige personer i oppfølgingen av hvordan du nå har det.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole (når den starter etter sommerferien) eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan takle selvmordstanker?

Enkle råd når livet er vanskelig

Alarmtelefonen er alltid åpen