Spørsmål og svar

Hva skjer hvis jeg ringer Mental Helse om selvmordstanker?

Jente, 17

Hva skjer hvis jeg ringer Mental Helse (den hjelpelinjen) og sier at jeg har tanker og planer om å ta en overdose på paracet samme dag? Kommer de til å ringe politiet/ambulansen eller foreldrene mine? Kan dem finne ut hvor jeg er eller er det bare hvis jeg forteller dem det? Er livredd for å fortelle noen om tankene mine, men samtidig ønsker jeg noen å snakke med for jeg holder snart ikke ut lenger.

Svar

Hei. Vi kan ikke si noe om hva Mental helse gjør i slike situasjoner, men de har helt sikkert mest fokus på å tilby deg samtale/chat og å hjelpe deg så godt som mulig med det du presenterer for dem. Det er også andre du kan ringe eller chatte med. Se oversikt under svaret.

Ta gjerne kontakt med Mental helse og spør hvordan de vil reagere på slike tanker om selvmord.

Jeg håper inderlig at du oppsøker hjelp, i stedet for å gjøre noe som er så endelig, som å ta ditt eget liv.

Jeg forstår at du har det veldig vanskelig nå, siden du har slike tanker og planer. Det er viktig du vet, at det alltid finnes andre muligheter enn å ta sitt eget liv. Det vonde du opplever nå, vil gå over etterhvert. Mange opplever at tenårene er den mest stressende og vanskelige tiden i livet. Det vil endre seg!

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Du er bare 17 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med selvmedfølelse, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når du blir deppa, er at tankene blir urealistiske og det er lett å se alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos. Du har flere alternativer til hvem du kan snakke med. Dersom du klarer å åpne deg for foreldrene dine så er det veldig bra. Ettersom du er mindreårig vil de være viktige personer i oppfølgingen av hvordan du nå har det.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang, så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. De er vant til å snakke med ungdom om det meste. 

Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Det viktigste er at du ber om hjelp og at du ikke forsøker å skade deg selv! Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 13.2.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål