Jeg orket bare ikke noe mer og ville bare gjennomføre det...

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Jeg forstår at det er fortvilende når disse selvmordstankene kommer og går, og plutselig blir veldig sterke. En del av deg ønsker ikke å leve lenger, mens en annen del, virkelig ikke ønsker å dø.

Du er ung, bare 14 år, og har så mye igjen av livet ditt. Tenårene er for mange en ekstra vanskelig periode i livet med mye stress, press, forventninger og frykt. Mange får det bedre mot slutten av tenårene når hjernen er mer moden.

Når tankene om å avslutte livet blir veldig sterke, håper jeg at du søker hjelp og støtte hos noen. Det er så viktig. Ingen skal behøve å ha det så vondt, helt alene. Vi trenger andre når vi sliter, det gjelder alle mennesker.

Det som skjer når du blir deppa og får tanker om å ville gi opp, er at tankene blir urealistiske og du ser alt igjennom gråe og triste «briller».

Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne gode "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen). Minn deg på at selvmordstanker kommer og går, og at denne gangen også, vil det gå over.

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg redd, avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du har så mye igjen av livet, av både oppturer og nedturer, ikke la nedturene knekke deg!

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no