Spørsmål og svar

Jeg vil ta selvmord! Hvordan?

Jente, 14

Jeg vil ta selvmord! Hvordan? Ikke som med ta kontakt med de og de men bare si hvordan! Jeg vil ikke snakke med noen jeg vil bare vite..

Svar

Kjære deg,

Takk for at du at skriver til oss! Du har tanker om å avslutte livet ditt.

Jeg forstår at du har det fryktelig vondt og vil finne en utvei fra smerten. Ofte betyr tankene at du vil at det som er så vondt skal forsvinne mer enn at du faktisk ønsker å dø.

Du ber om råd til hvordan du kan drepe deg selv. Jeg verken kan eller ønsker å svare deg på det, fordi jeg vet ikke hvordan og fordi jeg vet at det er mulig å få det bedre igjen. Jeg vil at du skal få det bra igjen!

Selv om det er vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Du har så mye igjeåpleve. Livet er fullt av både oppturer og nedturer - jeg håper du velger livet og får oppleve alt det som livet har å by på.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 14 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir urealistiske og ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 2.2.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål