Tror jeg dør i løpet av sommeren, klarer ikke å være med lenger.

Hei,

Jeg forstår at du har det veldig vondt nå og tanker om å finne en utvei fra smerten har meldt seg. Du skriver at du snakker med en psykolog, men ikke opplever at det hjelper noe særlig.

Selv om du ikke opplever noen umiddelbar bedring av det, så er det likevel viktig å ta en "reise innover" for å sette ord på det som er vanskelig av tanker og følelser. Ved å øve seg på å snakke om og forholde seg til de vanskelige tankene og følelsene, blir du også bedre på å takle de vonde periodene i livet ditt.

Det å tenke at du skal rømme fra livet i vanskelige perioder er som oftest et uttrykk for at du har det veldig vanskelig og har hatt det over tid.

For mange så er dødsønske sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Indre uro og psykologisk smerte kommer og går i livet. Det kan ofte dempes med tanke- og pusteteknikk (som f.eks. kan en indre samtale med deg selv være vennlig, oppmuntrende og trøstende, samtidig som du puster rolig inn og ut).

Husk at du tror mest på det du forteller deg selv, så vær nøye med at det du sier er ting som gjør deg godt og styrker selvfølelsen, ikke ting som drar deg ned.

Du er bare 17 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og de negative tankene, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med egenomsorg, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når vi blir deppa, er at tankene blir urealistiske og du ser alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist, at du kan tåle å leve med det.

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker. Det å bli passiv og isolere seg kan ofte gjøre ting verre.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Uansett hvor vanskelig du har det nå så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no