Nå er alt bare stress igjen og jeg har ingen å prate med.

Jente, 17

Jeg tror jeg ble veldig deprimert våren i år. Selvskadingen min kom tilbake mye værre, og jeg begynte å få tanker og ideer om å ta livet mitt. Eller jeg ville nødvendigvis ikke dø, men jeg tror det var en blanding av at jeg var så lei og ville bare ha en pause og at jeg ville gjøre noe så tydelig at folk kunne se at noe var galt. Nå begynte til å bli litt bra, men etter hvert kommer liksom alt litt tilbake. Jeg har liksom hatt ting å se frem til, men nå har jeg egt ingenting. Nå er det bare hva jeg vil gjøre med livet mitt, men jeg vil liksom ingenting. Poenget mitt er bare hvorfor føler jeg at jeg vil bli dårlig igjen. Jeg tenker at hva var vitsen med at jeg gikk igjennom alle de tankene og tingene jeg gjorde hvis ingenting kom ut av det. Ingen viste om det unntatt noen ulike leger eller psykologer som jeg prøvde helt selv å få hjelp av, men likte d ikke. Nå er alt bare stress igjen og jeg føler jeg har ingen å prate med og ser veldig få positive utveier og framtider.

Svar

Hei,

Så bra at du skriver til oss om det som er vanskelig for deg.

Jeg forstår at du har hatt dårlige perioder, og når ting begynte å bli litt lysere, så kom alt tilbake. Nå er lysten til ting borte, du kjenner på mye stress og føler du har lite å se frem til.

Du har prøvd å snakke med leger og psykologer, men likte det ikke.

Det er tungt å gå med så triste og vonde tanker og følelser helt alene, uten å dele det med noen. Det blir ensomt og tristheten blir større alene.

Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative tankene dine, vil du bli sterkere neste gang livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med støtte, godhet og selvmedfølelse, blir du sterkere psykisk.

Det som skjer når du blir deprimert, er at tankene blir urealistiske og det er lett å se alt igjennom gråe og triste «briller». Øv deg f.eks. på å skrive ned de negative tankene og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Jeg vil råde deg til å kontakte noen med en gang som du kan få hjelp hos. Du har flere alternativer til hvem du kan snakke med. Dersom du klarer å åpne deg for foreldrene dine så er det veldig bra.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenfor familien i første omgang så kan du enten kontakte helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom . De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge. Jeg har også noen flere anbefalinger under innlegget.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 10.12.2025