Vil ikke leve, men ihvertfall ikke dø

Hei,

Takk for at du deler historien og tankene dine med oss i ung.no

Det gjør inntrykk å lese at du har gått igjennom, og går fortsatt igjennom, mobbing og plaging. Det er bare så fortvilende og gjør meg så sint å lese at du må oppleve noe sånt!

Det er ikke rart at du får tanker om livet og døden, og det å slippe å føle. Du skriver også at du blir nummen i følelsene, nettopp fordi du har følt så sterkt så lenge og det er sterke signaler om at følelsene og tankene blir for overveldende og altfor vanskelige. Det er mange som har selvmordstanker som forteller at de ikke egentlig ønsker å dø, de ønsker bare å få det bedre, men vet ikke hvordan.

Jeg håper inderlig at du ikke bærer på alt dette vonde helt alene. Jeg håper du har støtte rundt deg og forståelse for det du går igjennom. Jeg håper også at de voksne hjemme og på skolen gjør alt de kan, for å stoppe mobbingen. På skolen er de lovpålagt å ta tak i mobbing!

Du er bare 15 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe deg igjennom nedturene og med de negative opplevelsene, vil du bli sterkere når livet går deg imot. For hver gang du håndterer dine nedturer på en god måte, med selvmedfølelse, blir du sterkere psykisk.

Husk at du er unik, bra nok, flink nok og en som kjemper hver dag. Det er ikke lett, så gi deg selv litt anerkjennelse for det.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no