Jeg angrer på at jeg har sagt nei til en fantastisk gutt.

Hei jente 20 år

Takk for at du skriver til oss, jeg forstår at du har det vanskelig nå og tenker mye på hva som kunne vært med denne gutten du traff.

Den gang da var du kanskje ikke helt klar for et forhold og det var riktig å ikke gå inn i noe da?

Det å savne noen og angre på noe er alltid vanskelig, og vil nok alltid være det.  Ofte går vi igjennom en slags sorg, selv om vi ikke har mistet noen i dødsfall, men i andre brudd.

Jeg tror bare du må la deg selv sørge og være trist, det er en naturlig prosess. Kanskje du etterhvert vil klare å tenke at "om det var ment å bli dere, så ville det blitt det - altså dere var ikke ment for hverandre"?

Det at du drar deg selv ned i søla, er derimot veldig lite hjelpsomt!

Det er viktig å utøve medfølelse med seg selv. Finn ut hvilke tanker som gjør deg godt, og hvilke tanker som drar deg ned. Prøv å behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Det kan være lurt for deg å øve inn noen hjelpetanker som trøster og støtter deg når du er trist. Skriv de gjerne ned i en bok eller på mobilen, slik at du kan hente de opp når du trenger det. Det kan være støttende setninger som "Jeg er bra nok og vil finne den rette når tiden er inne", "Jeg har andre i livet mitt som er glad i meg og som jeg er glad i" o.s.v. Viktig å anerkjenne det som er bra i livet ditt.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no