Jeg har attachment issues til en engelsklærer

Hei,

Jeg forstår godt at du gruer deg til å "skilles fra" læreren din som har vært og er veldig viktig for deg.

Det å "miste noen" er alltid vanskelig, og vil nok alltid være det. Ofte går vi igjennom en slags sorg, selv om vi ikke har mistet noen i dødsfall. Det er vondt, men det at du reagerer med å bli trist ved slike brudd, betyr bare at du er følsom og blir glad i andre mennesker - begge veldig bra! Det sier noe bra om deg!

Kanskje du likevel kan ha kontakt med din lærer, spørre om dere fortsatt kan ha kontakt og om hun kan være den første til å ta kontakt, siden det er vanskelig for deg?

For sommerferien kan det uansett være lurt for deg å øve inn noen hjelpetanker som trøster og støtter deg når du er trist og savner læreren din. Skriv de gjerne ned i en bok eller på mobilen, slik at du kan hente de opp når du trenger det. Det kan være støttende setninger som "Dette vil jeg klare", "Jeg har andre i livet mitt som er glad i meg og som jeg er glad i" o.s.v.

Det er viktig å utøve medfølelse med seg selv. Finn ut hvilke tanker som gjør deg godt, og hvilke tanker som drar deg ned. Prøv å behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom er vant til å snakke med ungdom og kan kanskje være en støtte for deg. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen 

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no