Jeg vil gjerne bli mindre følsom, stå mer på mitt, og bli mindre sjenert.

Hei jente 18 år. 

Det er så fint å lese at du vil stå mer på ditt, finne stemmen din og ta den plassen du fortjener!

Du beskriver deg selv så godt og det er fint å lese hvem du er. Det er helt greit å være følsom! Følsomhet for seg selv og andre er et godt trekk. Men du skal kunne beskytte seg selv. 

Det er vanlig å sørge slik du har gjort nå. Da blir man sliten, uoppmerksom, trist, tankene kverner rundt i hodet og tårene renner for det aller minste. Du beskriver en sunn sorgreaksjon. Men sorg går over! Se artikkelen om kjærlighetssorg. Her finner du god informasjon og tips. 

Det er fint å bry seg om andre, men du kan ikke ta ansvar for andre enn deg selv, dine egne tanker, følelser og handlinger. Hvis man blir en som alltid skal tilfredsstille andres behov, gjøre det andre vil, uten tanke for seg selv, utsletter en seg selv. 

Du kan begynne å tenke på hva som er best for deg når du står i situasjoner der du har et valg. Tenk gjennom hva du mener. Hva får tankene deg til å føle? Hvordan kan du handle, gjøre det som er best for deg? 

Det å finne ut hvem man er, hva man står for av verdier er også en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen. Holdninger, verdier og meninger definere det indre selvet. Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?

Når man er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den man er vil det synes på utsiden. Når man møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet, samtidig som en hevder sin rett og sin mening, og tar den plassen man skal ha. 

I prosessen å vokse opp, skal man ta mer og mer ansvar for seg selv, at flere og flere avgjørelser blir en beslutning på et personlig plan. 

Hvis man har en mor som influerer, kommer med sine meninger og betraktninger, og man selv alltid har lyttet og gjort det som moren har sagt, kan frigjørings-prosessen påvirkes og forsinkes. Foreldre kan komme med gode råd, men det å ta ansvar for deres følelser slik som eksempelvis skuffelse hvis man ikke gjør som de vil, er ikke ungdommens jobb. Det skal foreldrene håndtere selv.  

Manipulering, gjennom synlige og tydelige følelsesmessige reaksjoner, kan være en ubevisst taktikk. Forelderen forstår kanskje ikke selv hva den gjør. 

Kan du begynne å sette tydeligere grenser for din mor? Du kan være blid, si at du er glad i henne osv., og du kan si at du hører hva hun sier, men at du bestemmer selv. Kanskje skal du starte med små ting som ikke er så omfattende, eksempelvis når du skal legge deg, når du skal komme hjem, stå opp i helgene, hva du vil delta på av familieaktiviteter, bruke pengene dine på osv.? 

Tydeligere grenser for hva din mor skal ha innsyn i og informasjon om, vil være en oppgave for deg framover. Du er etter loven voksen og du bestemmer selv. 

I de siste ungdata-undersøkelsene framkommer informasjon om at ungdom trives godt med foreldrene og at de har et godt forhold, men foreldre og barn er ikke bestevenner. Det er et skille mellom foreldre og barn. Barna skal vokse opp og være sitt eget menneske. 

Du kan snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Da får du en å reflektere sammen med i denne prosessen. Du vil få gode innspill og spørsmål som kan være til hjelp for deg. Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og eventuelt svaret her. Da har dere et godt grunnlag for samtaler/veiledning framover. 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no