Det er møkkete hjemme hos moren min, jeg vasker og rydder og blir sliten

Hei!

Det er ikke rart at du misliker å bo i et hus fullt av rot og skitt, der ingen andre tar ansvar for rydde og gjøre det hyggelig. I tillegg blir du kritisert for oppførselen din når du prøver å beskytte deg selv med f.eks å sitte på et teppe i sofaen. Det er ikke hyggelig gjort. Jeg kan tenke meg at du føler deg veldig alene når du er hjemme hos moren din?

Jeg tenker ikke at du trenger å slutte med å gjøre det du gjør. Jeg tenker heller at moren din må ta mer ansvar for å rydde og gjøre det levelig hjemme hos dere. Selv om alle mennesker er forskjellige og dermed har forskjellige ønsker når det gjelder det å ha det rent og ryddig, så er det uansett viktig at man i en familie tar hensyn til hverandre og at man har et minimum av krav til hygiene og ryddighet. Det er trist at moren og broren din kritiserer deg istedenfor å hjelpe til. Spesielt moren din som voksen har plikt til å gi deg omsorg på en måte som gjør deg trygg.

Så, hva gjør du? Spør gjerne moren og broren din om dere kan lage noen faste avtaler for rydding. Kan dere f.eks skrive en liste over ting som skal gjøres fra uke til uke og hvem sitt ansvar det er? Hvis du tar initiativ til organiseringen så kan det være lettere for dem å bli med. 

Hvis dette ikke fungerer og broren og moren din fortsatt ikke vil høre på deg eller gjøre en innsats for å gjøre det mer ryddig og rent så kan du vurdere å bo mer hos den andre forelderen din for en periode. Er det mulig tror du? Du skal i alle fall vite at du er gammel nok til å kunne bestemme dette selv. Det står mer om det i barneloven, les i linken her.

Loven bestemmer at fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo mest hos. Jeg håper det er mulig for deg å bo mer hos din andre forelder og at ting er roligere og mer ryddig der. Hvis du tar et slikt valg kan det jo også hende at moren din skjønner alvoret og at du faktisk ikke klarer å ha det sånn du har det nå. Kanskje det får henne til å ta litt tak? Du skal i alle fall vite at det ikke er din skyld eller ditt ansvar at ting har blitt som det har blitt. Det er voksne som har ansvar for å lage en trygg bosituasjon.

Hvis du trenger noen andre å snakke med om saken så anbefaler jeg deg å søke opp din nærmeste helsestasjon for ungdom. Der jobber det helsepersonell som er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer. De kan gi deg gode råd og hjelpe deg med veien videre, kanskje også kontakte annen hjelp for deg om du trenger det.

Under svaret her har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. I tillegg har jeg lagt ved artikler som handler om å ikke føle seg komfortabel i hjemmet sitt og hvordan man kan tenke. Håper det kan være til nytte å lese dem. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no