Vil ikke bo hjemme lenger, mor har det så rotete. Jente 18
Jente, 18
Eg vil ikke bo hjemme lenger. Sånn har eg tenkt lenge. Jeg vet det er normalt i min alder, men eg orker ikke mer. Det e ikke bare fordi eg e i den alderen men alt har eskalert itillegg. For det første e det fordi vi alltid har det rotete. Eg holde det ryddig på romme, rydder bort service etter eg har spist osv, men eg har alltid vært lei av at alt hun gjør e å sitte på Facebook på sofaen. Rommet hennes ser ut som en søppeldynge og det er langt ifra dramatisk sagt om det rotet. Både eg og mormor lurer på hvordan hun klarer å sove i alt rotet. Det som har eskalert er at eg fant ut at mamma og kj-en har seg på sofaen i stua fordi hun ikke vil vise han rotet. (Spesielt siden når han kommer kaster hun rotet i stua på rommet). Grunnen til eg vet det e pga hun sa hu må vaske teppet mitt pga hun hadde sølt noe på det. Hun sa ikke hva og eg avslørte henne. Det teppet skal eg aldri ha igjen og jeg sitter i den sofaen. Det er ekkelt å vite. Jeg går BUA og skal studie etter, så lenge til eg flytte
Svar
Hei!
Når jeg leser dine beskrivelser av situasjonen hjemme med moren din så forstår jeg godt at du ikke vil bo med henne lenger. Det høres ut som hun ikke tar noe hensyn til deg og dine behov, slik hun holder på. Når hjemmet deres går over fra å være normalt rotete til å bli det du beskriver som en "søppeldynge", så får jeg tanker om at hygiene og renhold ikke er helt på plass? Det er jo ikke greit heller.
Har du fortalt moren din hvordan du opplever henne? Du er i din fulle rett til å si ifra til henne at du ikke lenger orker alt rotet, og at du vil dere lager en bedre plan for å rydde - inkludert på hennes rom. Når hun har det så rotete der at det påvirker stua og andre rom, er det realt å be henne rydde på sitt rom for fellesskapets skyld.
Du kan absolutt si til moren din at du ønsker at hun tar mer hensyn til deg når kjæresten hennes er på besøk og. Kanskje ved å si ifra så blir noe bedre, den tiden du er igjen hjemme? Moren din skal jo være forelder for deg videre i livet, og dere vil ha en relasjon selv om du eventuelt flytter ut etter hvert. Du kan jo spørre henne om hva hun tenker om hvordan dere skal ha det videre og.
Hvis du ikke vil bo hjemme lenger med moren din, så har jeg følgende tips:
Tenk etter om du har noen voksne i nettverket ditt som du kunne spurt om å få bo litt hos for en periode, enten gratis eller for en billig penge. For eksempel mormoren din, som du virker å ha et godt forhold til? Hvis hun ser hvor vanskelig det er med mamma så bør hun jo hjelpe deg. Spør henne gjerne om hjelp.
Eventuelt kan du spørre en annen besteforelder om du har flere i nærheten? Eller en tante/onkel, en god venn, eller en voksen bekjent. Noen av disse som har et ekstra rom eller en hybel/kjellerleilighet du kan leie billig og som er i nærheten av der du går på skole/skal studere videre? Og selv om det ikke lar seg gjøre å flytte varig til en slik person, så kanskje det går for en periode? Da får du i alle fall en pause fra alt med mamma hjemme.
Du kan også høre om en eller flere venner vil flytte sammen med deg til en hybel? Alt blir billigere om man er flere. Hvis du ikke er kravstor på privatliv eller plass, så kan jo det være en fin start å bo sammen med noen som er litt mer lik som deg når det gjelder ryddighet og hvordan man ellers vil ha det. Les mer her om økonomitips rundt det å flytte for seg selv for første gang.
I noen tilfeller kan man ha rett til borteboerstipend i fra Lånekassen når man går på videregående og skal flytte for seg selv (selv om man er over 18). Du kan lese mer her om vgs-elevers rett til et eventuelt borteboerstipend. De fleste som får det, får støtte med grunnlag i at det er lang avstand i fra der foreldrene bor til skolen men det kan også være fordi det blir for vanskelig å bo hjemme av mer psykososiale årsaker. Kanskje kvalifiserer du til det.
I så fall må du ha dokumentasjon som viser dette, for eksempel i fra fastlege, psykolog på helsestasjonen for ungdom, familievernkontoret i kommunen, eller en annen fagperson som kjenner situasjonen.
Har du snakket med noen som vet hvordan ting er hjemme? Uansett om du kan få en slik dokumentasjon eller ikke, så kan det jo være godt for deg å snakke med noen som kan få vite litt hvordan du har det og hjelpe deg å stå i situasjonen. Hver og en av oss kan trenge å lufte tanker og sortere litt i hodet, når vi har det tøft på hjemmebane.
Dette var mine tips. Håper du kan få bruk for noen av dem. Håper moren din vil lytte til deg om du får snakket med henne slik at ting hjemme blir litt bedre. Kanskje du kan be mormor være med på den samtalen og?
Og til slutt vil jeg si til deg, at noen ganger kan det å endre på sine foreldres tanker, holdninger og væremåte bli vanskelig. Kanskje blir det ikke bedre hjemme hos moren din selv om du prøver å si ifra. Da håper jeg at du etter hvert kan godta at moren din lever sitt liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. Hun gjør sine valg, du skal gjøre dine. Når du etter hvert forhåpentligvis flytter, kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil der du skal bo.
Jeg legger ved noen artikler til deg her under svaret mitt. Håper de kan gi flere tips og at de er til hjelp.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 16.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
