Jeg føler livsstilen min som barn påvirker meg som ungdom...

Hei!

Jeg forstår at du sammenligner deg med andre som har søsken og at du får tanker om at de har noen fordeler du kanskje føler du ikke får. Det er fordeler og ulemper og vi er alle forskjellig.

Det høres ut for meg som du føler du trenger å bli mer selvstendig. Det å løsrive seg fra foreldre kan være en prosess man gjør forskjellig. Noen gjør det tidlig og noen gjør det gradvis eller sent.

Mitt beste råd til deg er å snakke med foreldrene dine om det du sier til oss. En start kan kanskje være at du får være ute litt lenger? Kanskje du har noen venner som du kan lage avtaler med? Fortelle at du ønsker å ta mer ansvar og finne ut av ting på egenhånd?

Det er ikke så uvanlig at man kan kjenne på usikkerhet og angst i noen situasjoner som er ukjente for oss. Det å krangle er jo ofte at man er uenig om noe og noen krangler mer enn andre. Det kan være at du ikke unngår krangling men du har ikke et miljø eller en kultur for dette hjemme hos deg.

Det å føle at man er avhengig av foreldre er helt naturlig. Det er også naturlig å løsrive seg og bli mer selvstendig. Jeg syns ikke du skal fokusere på dette som negativt for deg men at du heller kan tenke at du har lagt merke til at du vil ha litt mer selvstendighet i livet ditt. Forsøk og snakk med foreldrene dine om dette slik at de får vite at du ønsker det. Foreldre gjør alt i beste mening som regel og de skal også gi slipp på barnet sitt slik at barnet kan bli selvstendig og uavhengig samtidig som de skal være en trygg base hvor man kan henvende seg og søke råd og trøst når det trengs.

Jeg legger ved noen artikler til deg som du kan ha nytte av å lese. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom om det du sier til oss.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier