Føler meg ikke hjemme når jeg er hjemme, krangler mye med foreldre.

Hei!

Så leit at det er så mye krangling hjemme hos deg om dagen. Krangling er slitsomt og vondt for alle, og det er forståelig at du vil dra til venner etter skolen for å unngå det.

Jeg kan trøste deg med at det er ganske vanlig å krangle mer med foreldre og søsken når man kommer i tenårene. Da begynner man å få masse ungdomshormoner i kroppen og følelser kan bli sterke. Man kan reagere på andre ting familiemedlemmer sier og gjør, enn man gjorde da man var yngre. Det samme gjelder det å ikke føle seg like avslappa hjemme. Det er rett og slett en naturlig del av det å starte å "rive seg løs" hjemmefra for å bli mer selvstendig.

For hvis du var like sterkt knytta til foreldrene dine, og hvis du likte deg like godt hjemme nå og fremover som da du var f.eks 6 år, så ville du kanskje aldri flytta ut? Og det er det jo meningen at du skal etter hvert. Derfor er det rett og slett lurt, med tanke på menneskers utvikling, at ungdommer begynner å mislike foreldrene sine litt mer når de blir eldre. Det er også vanlig å bli mer irritert på søsken.

Men samtidig - selv om det er ganske vanlig å krangle og ikke like seg med familien som ungdom, så er det jo ikke OK hvis kranglingen gjør så dere har det dårlig hjemme. Dere skal bo sammen i mange år til og da er det lurt å finne en måte å være familie på, så dere alle kan ha det greit.

Mitt tips er at du tar en ordentlig prat med foreldrene dine om det du føler på. Prat med dem når dere ikke krangler fra før av, en dag det er rolig og dere har god tid. Du kan si at det er vanskelig for deg å kjenne at du ikke føler deg helt hjemme om dagen, men at det er sånn du føler det nå, og at du har skjønt at det er ganske normalt. Du kan jo (hvis det føles greit) si til foreldrene dine at du er glad i dem selv om du akkurat nå er mye hos venner. Det kan hende spesielt mamma trenger å høre dette;) Spør om dere sammen kan finne en måte dere kan krangle mindre på. Kan dere f.eks lage noen regler som skal hjelpe dere å huske på å snakke respektfullt til hverandre? Eller bli enige om å ta opp problemer i fredstid, altså når dere ikke krangler fra før? Dere kan også bli enige at det er lov å gå vekk fra en situasjon dersom man kjenner at man blir veldig sint eller irritert, fremfor å si ting man ikke ville sagt ellers. Så kan man heller snakke når man har roet seg ned.

Du kan også spørre foreldrene dine om de kjenner seg igjen i at de ikke alltid følte seg hjemme i familien sin da de var ungdommer. Kanskje de lettere vil forstå og akseptere din måte å være på nå, om de minnes sin egen ungdomstid:)

Hvis du og foreldrene dine får til en samtale om dette, så kan de forstå mer av hvordan det er å være deg om dagen. Hvis du opplever at de tar mer hensyn til dine behov så blir du også kanskje litt mer positiv til dem og dere får det hyggeligere når dere først er sammen.

Ellers vil jeg si: Det at du skriver inn hit om familieproblemene dine, får meg til å tenke at du bryr deg om dem, og det er jo egentlig veldig fint. Ha det i bakhodet når du skal snakke med dem!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under her, som handler om det å løsrive seg og å føle avstand til familien sin, og en artikkel med gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no