Det er rotete i huset, vi krangler hele tiden. Trives ikke med foreldre

Hei!

Jeg skjønner godt at du er sliten og lei av å ha det sånn hjemme som du beskriver her, du bor i et hus som er så rotete at du ikke vil ha venner på besøk. Når man lever i rot er det vanskelig å finne ro og å slappe av, og det blir man sliten av i lengden. Og hvordan vi har det med foreldrene våre påvirker jo hvordan vi har det med oss selv, for det er de som skal gi oss trygghet og følelsen av å være verdifulle. Derfor er det forståelig at du ikke trives med deg selv når stemningen hjemme er som den er.

Jeg tror, som deg, at det er lurt at du får noen andre å snakke med. Jeg skal skrive litt mer om hva du kan gjøre, lenger ned i svaret mitt. Men jeg tenker i tillegg at du bør forsøkte deg på en ny prat med foreldrene dine. Du skriver at du ikke kan stole på eller snakke med moren din om noe. Men jeg har noen tanker om hvorfor: Kanskje har du forsøkt å snakke med henne (og din andre forelder) når dere allerede krangler? Da er det vanskelig å høre på hverandre, da har sterke følelser tatt over for fornuften. Eller kanskje har du tatt opp det at du syns det er rotete, i samme øyeblikk som du blir irritert over det? Da er gjerne kranglingen allerede i gang. Og så vil eller orker de ikke snakke om saken eller rydde akkurat da, og så blir det dårlig stemning. Men hvis du finner et tidspunkt litt utenom, "i fredstid", kan det gå bedre.

Hvis du får dem til å høre på det du har å si, så er det lurt at du kommer med konkrete eksempler på hva i huset du mener er rotete og hvorfor du mener det. Si at du ikke klarer å slappe av og at du ikke inviterer venner hjem på grunn av dette. Si også at du er ordentlig lei og sliten inni deg av at dere stadig krangler. Da sier du ikke noe galt om noen av de andre i familien, du bare forteller hvordan situasjonen er for deg. Det å si noe om seg selv og sin egen opplevelse er ofte det som gjør samtalen bedre, og at man forstår hverandre.

Spør foreldrene dine hva dere sammen kan gjøre for å få huset til å bli et godt sted for dere alle. Forsøk også å tilby hjelp, kanskje kan dere lage en liste over husarbeid som skal gjøres fra uke til uke og hvem sitt ansvar det er? Hvis du tar initiativ til organiseringen og gjennomføring kan det være lettere for foreldrene dine å si ja til at dere ordner mer opp hjemme.

Det er lurt at du i samtalen også viser forståelse for at de andre i familien din har grunner til at de ikke vil ha det like ryddig som deg. Det kan jo også handle om penger/økonomi, hvis noe av saken er at de ikke kan pusse opp eller kjøpe nye fine ting. Men du kan samtidig fortelle om hvor sliten du er av dette.

Jeg er enig med deg i at det i tillegg vil være fint å få noen å snakke med om saken. Det kan være for eksempel helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom, eller ved skolen din. Helsesykepleier kan masse om familieproblemer. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å snakke med foreldrene dine hvis du ønsker det etter hvert. Et annet sted du kan få hjelp er på et familievernkontor. Det er gratis å gå til familievernkontoret og de finnes over hele landet. De som jobber der har mye erfaring med å snakke med barn/unge som har et vanskelig forhold til foreldrene sine og som opplever mye krangling.

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli eldre er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra familien sin. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etter hvert godta at familien din har andre standarder for huset sitt enn slik du har tenkt å ha for ditt. Familien din gjør sine valg, du skal gjøre dine. Når du blir større skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.

Jeg håper dette ga deg noen tips. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no