Hjelp, hva gjør jeg nå?

Jente, 13

Hei, jeg er en 13 år gammel jente som er diagnosert med kompleks ptsd og angst, sliter mye med depresjon og selvmordstanker også, fordi faren min var voldelig mot meg frem til jeg var nesten 10. Han er dømt til fengsel. De siste årene har jeg og mamma krangla mye, og hun sliter også psykisk. Det har endt i vold noen ganger, som å kaste ting på meg, true meg med ting, og også å rive ned alt i hele huset, for å skremme meg. Jeg kjenner at det tærer på meg, og jeg blir umulig psykisk frisk av å bo med henne. Problemet er at jeg ikke vil bo på instutisjon, da systemet der suger, og majoriteten av ungene ender opp som rusmisbrukere eller navere. Vi har også dyr, blant annet en hund jeg er veldig glad i. Mamma sier at dyra vil bli flytta på, og ingen vil ta vare på dem, og jg vil aldri se dem igjen. Hun truer også med å ta livet av seg om jeg sier noe til noen. Hjelp, hva gjør jeg nå? Ingen kan ta vare på meg og hunden min.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Så trist å lese om hvordan du har det. Jeg blir veldig bekymret for deg og tenker at du trenger hjelp for du skal virkelig ikke ha det sånn som du har det nå.

Kanskje er det slik at dere er i kontakt med Barnevernet allerede? Da vil jeg be deg om å snakke med saksbehandleren din. Du kan enten ringe, sende sms eller gå innom kontoret der på dagtid. Fortell hvordan det er for deg, eventuelt kan du vise det du har skrevet inn til oss. Der er du tydelig og det er enkelt å sette seg inn i det strevsomme som du står i nå.

På ettermiddag, kveld og natt kan du ta kontakt med Barnevernsvakta. Du finner telefonnr dit på nettsiden til kommunen din. Jeg tenker det er viktig at du får sagt fra hvordan det er for deg hjemme. Sånn det er nå er er uheldig for deg og gjør deg utrygg, trist og lei.

Vit at Barnevernet kan hjelpe familier og de har flere muligheter som kan være aktuelle for deg. Institusjon er ikke eneste løsning for deg. Det finnes blant annet muligheter for å få hjelp i hjemmet over tid, og det er mulighet for å flytte i fosterhjem.

Det som er helt sikkert er at du ikke skal ha det sånn som du har det nå. Det er alvorlig og bekymringsfullt, og du får det så vondt inni deg.

Jeg kjenner ikke til om du snakker med noen nå, for det skriver du ingenting om. Jeg vil anbefale deg å oppsøke enten helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid. De vil hjelpe deg og de vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Hvis det er slik at du allerede har noen å snakke med, så er det viktig at du forteller om hjemmesituasjonen din. Du skal ikke ha det sånn og du må fortelle det til noen som kan hjelpe deg.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på 116 111 og bruke chattetjenestene www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De vil ta deg på alvor og hjelpe deg!

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 24.3.2019

Oppdatert: 24.3.2019