Stefaren min har måttet flytte ut. Jeg er glad i ham. Jeg bare gråter.

Hei jente 13 år. 

Når man er mentalt syk, kan man gjøre ting som ikke er bra, slik som å ikke si hvordan drar og at man er lenge borte. De som er igjen hjemme, blir veldig redde. 

Nå har din mor bestemt at han måtte flytte ut. Jeg forstår at du er veldig lei deg for dette som har skjedd. Det er tungt og trist når en man er glad i må flytte ut av familien. Men det er så bra at han bor hos sine foreldre. De vil hjelpe ham.

Kan du snakke med din mor om at du savner han? Hun kan trøste deg og forklare hvorfor det måtte bli som det er nå. Kanskje dere kan snakke om det som var fint med stefaren din, og det som ikke var fint? Kanskje kan dere sammen glede dere over det som var bra? Og at du får mulighet til å også og snakke om - og forstå - det som ikke var bra? Hvis du forstår mer av dette, kan det være til stor hjelp for deg i den sorgen du nå føler. 

Hvis det er vanskelig å snakke med din mor, kan du snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen. Ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å forklare så mye. 

Du har lov til å være lei deg og sørge. Men snakk med noen om dette! Da vil du få det så mye bedre. 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt! 

Hilsen helsesykepleier, ung.no