Mor til 19-åring har ufin tone mot faren

Hei - og takk for at du skriver til oss

Det er alltid utrivelig når vi blir vitne til/tilhørere til noe som er ugreit mellom andre. Og når dette gjelder noen som står oss nær , og da kanskje spesielt foreldre, så er det som vi blir invitert inn i eller vitne til noe vi ikke har noe ønske om å være delaktig i. Du burde ha mulighet til å forholde deg til og være tilknyttet foreldrene dine uten å måtte kjenne på det du gjør.

Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til at moren din er slik mot faren din. Det kan ha skjedd noe mellom dem for flere år tilbake som hun ikke har greid å legge bak seg, noe som dukker opp når hun er i kontakt med faren din. Er det mulig for deg å invitere henne til en prat om dette? Du kan for eksempel innlede med at det er noe du har lagt merke til og tenkt på lenge og gjerne vil snakke med henne om. Så kan du si at du hele oppveksten har lagt merke til at hun kan snakke annerledes til faren din enn hun pleier å snakke til andre mennesker. Dersom du har noen eksempler på hva du mener så kan du fortelle henne det. Du kan videre si at du nå som voksen har lurt på om det har skjedd noe mellom dem som gjør at hun reagerer slik når hun har kontakt med nettopp han. Du kan si at du synes det er vanskelig å høre på, at du blir litt lei deg og ønsker hun kan forsøke å snakke til han i en annen tone. Si at du er glad i begge foreldrene dine og ikke ønsker å kritisere henne, men at du undrer deg over dette.

Så får du se hva som skjer. Kanskje får du en forklaring som er forståelig for deg. Kanskje blir hun irritert og synes du ikke har noe med det. Eller kanskje sier hun at hun vil forsøke å ha en annen tone overfor faren din.

Lykke til!

Mvh

familieterapeuten