Sliter med angst. Er redd for at det er noe farlig bak henne.

Jente, 16

Hei! Nå i det siste (eller mer de to siste årene) hender det er ofte at jeg går rundt, og føler at det er noe farlig bak meg, og at jeg føler meg utrygg. Jeg liker ikke at jeg ikke alltid kan se hva som foregår rundt meg, altså jeg kunne virkelig ønske jeg hadde øyne i ryggen. Det har nå kommet til et punkt, at jeg ikke lenger stoler på mitt eget speilbilde. Jeg ser at det ikke er noe farlig bak meg og at jeg ikke har en grunn til å være redd, men jeg stoler ikke på det og må snu meg for å se. Familien min bor i et hus med to etasjer, men hovedetasjen er øverst, så jeg tilbringer all min tid der. Så når jeg skal gå ned og hente noe, blir jeg redd fordi jeg ikke vet hva som foregår der nede. I dag skulle jeg trene, men det var mørkt ute og jeg så folk som gikk rundt ute og jeg ble dermed redd. Det endte med at jeg ikke kunne fullføre treningsøkta fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg om andre ting enn frykten jeg følte. Hva kan alt dette være? Og hva kan jeg gjøre med det? - Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det du beskriver kalles for angst. Det du har angst for er at det er noe farlig bak deg, noe du ikke kan se (siden du ikke har øyne i nakken).

Den angsten som minner mest om det du er redd er det å være mørkredd. Redsel for mørket handler om at vi mister oversikten over omgivelsene omkring oss og kan tolke hver minste skygge og lyd i verste mening. Da er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes der i mørket, og slike tanker og fantasier har svært lite med virkeligheten å gjøre. Jeg tenker at du har det slik i forhold til det du er redd for skal være bak deg.

For de fleste går mørkeredsel over av seg selv med alderen, men det er mange som fortsetter å være redd i mørket langt inn ungdomsalder.

For å bli mindre redd, kan du trene på at det er helt ufarlig å være alene ute samtidig som du øver på å slappe av. Du må øve på at du ikke alltid kan se alt som foregår rundt deg uten at det av den grunn skjer noe farlig. Og så til det viktigste du må ta vare på positive erfaringer. Dersom det ikke skjer noe farlig må du ved neste anledning støtte deg selv med at det ikke skjedd noe sist gang. Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du.

Snakk også med en voksen du stoler på om det du er redd for. Snakk med dine foreldre, med en annen voksen i din familie og/eller med helsesykepleier på skolen der du går. Vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i UNG.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 29.3.2019

Oppdatert: 29.3.2019