Lurer på om hun sliter med tvangstanker.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg tror ikke det er tvangstanker du sliter med! Jeg tror heller her at du har litt angst/engstelse og at du f.eks. er litt mørkredd. Du blir derfor redd når du er alene.

Det er vanlig å være mørkeredd. Mørket gjør at vi mister oversikten over omgivelsene omkring oss og kan tolke hver minste skygge og lyd i verste mening. Da er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes der i mørket, og slike tanker og fantasier har svært lite med virkeligheten å gjøre. For de fleste går mørkeredsel over av seg selv med alderen, men det er mange som fortsetter å være redd i mørket langt inn ungdomsalder.

Det er dine egne tanker og følelser som gjør deg redd og skremmer deg. Det vil si at det er du selv som skaper alt ubehag og redsel i din egen kropp. Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg. Tenk over hvor mange ganger du har gått ute alene eller gått opp trappen alene uten noe skummelt har skjedd!

For å bli mindre redd, kan du trene på at det er helt ufarlig å være alene ute/alene på rommet eller gå opp trappen samtidig som du øver på å slappe av. Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du.

Snakk med en voksen du stoler på om det du er redd for. Snakk med dine foreldre, med en annen voksen i din familie og med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Sammen med en voksen kan du f.eks begynne å øve deg på å være alene. I starten sammen med en voksen og etterhvert mer og mer alene. På den måten får du en erfaring på at det ikke er noe farlig som skjer etter når du går alene.

Begynn med å snakke med dine foreldre og helsesykepleier på skolen din om det du er redd for. Vis gjerne de voksne det du har skrevet her til oss i ung.no.

Legger ved noen artikler her som jeg tror du vil ha nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no