Er mørkredd. Er redd for å være alene når andre i huset har lagt seg.

Hei

Jeg er sikker på at det er ingen som hjemsøker huset, verken bestemoren din eller andre, og jeg er sikker på at det egentlig ikke er stemmer du hører. Det som er ditt problem er at du er redd og du sliter med redsel for mørke. Du er mørkredd og som du skriver her så tør du ikke være oppe alene i huset etter at de andre har lagt seg.

Det er vanlig å være mørkeredd. Mørket gjør at vi mister oversikten over omgivelsene omkring oss og kan tolke hver minste skygge og lyd i verste mening. Da er det lett å fantasere om alle ting som i verste fall kan finnes der i mørket, og slike tanker og fantasier har svært lite med virkeligheten å gjøre. For de fleste går mørkeredsel over av seg selv med alderen, men det er mange som fortsetter å være redd i mørket langt inn ungdomsalder.

Det er dine egne tanker og følelser som gjør deg redd og skremmer deg. Det vil si at det er du selv som skaper alt ubehag og redsel i din egen kropp. Husk på at nesten alltid er alt helt trygt omkring deg. Tenk over hvor mange ganger du har gått ute alene når det er mørkt uten noe skummelt har skjedd!

For å bli mindre redd, kan du trene på at det er helt ufarlig å være alene ute/alene på rommet eller opp i huset når det er mørkt samtidig som du øver på å slappe av. Jo mer du øver deg, jo mindre redd blir du.

Snakk med en voksen du stoler på om det du er redd for. Snakk med dine foreldre, med en annen voksen i din familie og med helsesykepleier på skolen der du går. Sammen med en voksen kan du f.eks begynne å øve deg på å være alene etter det er mørkt. I starten sammen med en voksen og etterhvert mer og mer alene. På den måten får du en erfaring på at det ikke er noe farlig som skjer etter mørkets frembrudd.

Mens du øver ute må regne med å kjenne at du blir redd, men hvis du klarer å tåle følelsen av frykt uten å flykte, er du på riktig vei. Sett deg mål for større og større utfordringer, og gi deg selv ros når du har oppnådd målene dine. Det skal være såpass at du kjenner at du får hjertebank og føler deg passe utrygg - ikke helt opp mot panikk, da har du gått for fort fram. Gi deg tid, og gå trinnvis fram og begynn med noe som du tror du kan klare og øk på med utfordringer etterhvert. Si klart og tydelig til deg selv at alt er trygt selv om du føler deg redd.

Begynn med å snakke med dine foreldre og helsesykepleier på skolen din om det du er redd for. Vis gjerne de voksne det du har skrevet her til oss i ung.no.

Legger ved noen artikler her som jeg tror du vil ha nytte av å kikke litt på.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no