Er det greit at foreldre er så overbeskyttende?

Hei

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å bo hjemme, når moren din ikke lar deg leve et normalt, sosialt liv med venner og egne interesser. Det høres ut som hun kontrollerer og kritiserer deg mer enn nødvendig, og på en måte som bryter deg ned mer enn bygger deg opp. Du er stor nå - snart 18 år. Du bør få styre det meste av livet ditt selv, i tillegg til at du selvsagt hjelper til i familien og tar din del av ansvaret i forhold til oppgaver i huset, lekser, etc. Men det får jeg inntrykk av at du allerede gjør. 

Du skriver at livet ditt nesten føles som en bok, i to forskjellige verdener. Mange ungdommer i sterkt religiøse familier kan kjenne seg igjen i dette. Konsekvensen av å leve et dobbeltliv kan være at du må lyve for å leve det livet du selv ønsker. Det kan bli vanskelig å holde styr på hva du sier og gjør, og hvilken informasjon du gir til ulike personer. Du kan være redd for hva som vil skje dersom dobbeltlivet blir avslørt. Vil moren din bli skuffet eller sint, tror du, om hun finner ut av hvordan du lever? Å være i en slik situasjon er utfordrende. Kanskje har du dårlig samvittighet eller synes det er psykisk vanskelig å leve på denne måten? Det forstår jeg godt.

Det du bør gjøre nå er å tenke etter hva du bør si til moren din for å få henne til å forstå hvordan det er å være deg. Du må gjøre henne trygg på at du kan klare deg fint ute med vennene dine, og at det er trygt for deg å dra på besøk. Vær forberedt på å både gi og ta. Hun trenger selvsagt ikke vite alt hva du gjør (f.eks om du har hatt sex - det er din privatsak). Spør hva moren din trenger for å stole på deg. Kanskje kan dere ha regler for at du sier i fra på sms hvor du er og hvem du er sammen med? Det kan kanskje også hjelpe at moren din hilser på foreldrene til vennene dine. Det kan hjelpe å vite hvem de er og hvor de bor, og at man har hilst. Da er det nok større sjanse for at hun lar deg dra på besøk dit. 

Jeg håper moren din vil lytte til deg og være villig til å gi deg mer frihet. For jeg tenker at det er en dårlig strategi å holde ungdommen sin inne eller unnlate dem å gjøre ting for å beskytte dem. Da er det bedre å snakke sammen om de tingene som man er redd for at skal skje, og å ruste ungdommen sin til å ta kloke valg, tenke selv, være grei mot andre, og å si ifra til de hjemme dersom noe vanskelig oppstår slik at man kan få hjelp og beskyttelse når man trenger det. 

Hvis du ikke opplever at noe blir bedre hjemme bør du søke hjelp fra andre voksne i hjelpeapparatet. Les mer hvor du kan ta kontakt i artiklene jeg har lagt ved under. De gir flere tips og råd du kan ha nytte av. Lykke til videre.

Vennlig hilsen familieterapeuten