Jeg føler meg tom. Jeg er nesten frisk av anoreksi.

Hei

Så bra at du har kommet så langt med en så alvorlig sykdom. Det er en utrolig krevende jobb og jeg forstår derfor at du har mot og styrke.

Det er ikke så rart at du sitter med disse følelsene etter å ha gått igjennom en slik sykdom. Spiseforstyrrelser skaper ofte problemer i ungdommenes sosiale liv og mange bruker tid på å finne tilbake til en normalitet i dette. Det er også vanskelig for mange å fylle tomrommet etter spiseforstyrrelsen med en gang. Spiseforstyrrelsen krever utrolig mye tankevirksomhet og energi fra den som er syk. Det kan oppleves tomt til å begynne med, når spiseforstyrrelsen tar mindre plass. 

Det er absolutt slik at du bør si fra om dette til bup. Bup-ansatte har erfaring med å hjelpe ungdommer med slike problemer også. Det er helt forståelig at du er lei og vil fortest mulig ut derfra, men det er ikke sikkert dette trenger vare så lenge. 

Jeg anbefaler at du ber om hjelp og at foreldrene dine er med på timer hos bup, slik at de også lærer om hvordan de skal støtte deg videre når du skal tilbake til et vanlig liv uten spiseforstyrrelsen.

Om det er vanskelig å si noe om det, kan du vise det som er skrevet her.

Jeg legger ved noen artikler du også kan lese. 

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut