Jeg er så og si frisk fra anoreksi, de voksne stoler ikke på meg.

Hei

Du beskriver en problemstilling mange kan kjenne seg igjen i. Siden du har vært så syk er det vanskelig for moren din å slippe opp. Hun er selvfølgelig redd for at du skal havne tilbake i sykdommen igjen. Det vil derfor ta litt tid før hun kan klare å slappe av. 

Når man begynner å spise nok mat vil forbrenningen øke og i perioder vil den være veldig høy. Kroppen skal reparere seg selv etter langvarig sulting og trenger derfor mye energi. Det kan hende at du har for lite mat på kortlisten din og må derfor øke den. Det er vanlig at  forbrenningen blir høyere når ungdommer med anoreksi øker i vekt og spiser mere mat. Det kan derfor være det som er årsaken til at du har mistet vekt.

Når det gjelder tillit og spiseforstyrrelse så er det noe de aller fleste familier jeg har møtt sliter med. Det er vanskelig for foreldrene å slippe opp og det er vanskelig å bevise at man klarer å ta ansvar selv om ikke foreldrene slipper opp. Du kan spørre moren din og BUP om hva som skal til for at de kan slippe opp litt mere. Ofte må man vente til vekten er stabilisert før foreldrene anbefales å slippe opp. Dette er for å passe på at du ikke raser ned mye i vekt igjen. 

Spørsmål dere kan jobbe med er:

Hva skal til for at du kan få ta mere ansvar, å du bevise noe først eller kan moren din la deg prøve å ta ansvar for ett måltid per dag også ser dere på vekten hvordan det har gått. Noen velger da å spise lunsj med vennene sine. Da er det ofte foreldrene som smører maten eller er tilstede når maten smøres. Dere kan også bli enige om en meny som du skal bestille om dere for eksempel skal på cafe. 

I behandlingen av spiseforstyrrelser får foreldre mye ansvar for å hjelpe ungdommene sine. Det er derfor naturlig at moren din blir bekymret når du går ned i vekt. Hennes ansvar er å passe på at du får nok mat og holder deg normalvektig. Jeg anbefaler at dere snakker om dette på BUP neste gang. Du kan spørre om hva som skal til for at du skal få mer ansvar og dere kan lage en plan på når og hvordan du kan overta mere av ansvaret selv. Dere kan også snakke om tillit og hva som skal til for at de kan stole å deg igjen. En spiseforstyrrelse er slu og kan dukke opp uten at du har planlagt det. Da er det viktig at dere har snakket om hva du skal gjøre når du kjenner at spiseforstyrrelsen bestemmer hvor mye du skal spise igjen eller at den forstyrrer tankene dine igjen. Dere kan også snakke om hvilke tegn dere skal se etter om du blir dårligere igjen. Slike typer samtaler kan gi dere muligheten til å jobbe sammen og til å få tilbake tilliten dere imellom. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier