Jeg har det vanskelig hjemme og vi krangler mye
Jente, 14
Så lenge jeg kan huske så har vi hatt store krangler hjemme. Ikke ofte, men så store at jeg kunne gråte i flere dager etter hver krangel. Når min mor og min far krangler med meg så er det ofte to mot en. Jeg er alltid den ene i så fall. Da kan de kjefte, rope og skrike til meg, uten å egentlig ha noen grunn. De kan kjefte på meg for at jeg ikke har gjort lekser når de allerede er ferdig og de er vist. I det siste så har vi kranglet ekstremt mye og jeg blir reddere og reddere for hver gang. De slår meg ikke, men jeg er redd de snart gjør. De ser meg rett inn i øynene, kaller meg en jævla drittunge, (har knust en tallerken tidligere også, men d var bare en gang) og de holder meg inntil en vegg og kjefter. Når de ser meg inn i øynene er det som om de er andre personer og at de rett og slett vil meg vondt. Men spørsmålene er: Kan jeg tilkalle barnevern og evt. Flytte til en instutisjon eller fosterhjem? Hvordan skal jeg løse situasjonen? Familieterapi er utelukket (for de)
Svar
Hei
Dette høres ut som en svært vanskelig situasjon. Det er vondt å oppleve mye krangling i familien. Du sier at dette har pågått så lenge du kan huske og at du påvirkes mye av kranglingen. Det er ikke så rart. Det er vondt og leit når man krangler og det er vondt å kjenne at man ikke har foreldre på samme lag men derimot opplever at de er mot deg.
Du forteller at det har blitt verre i det siste og at du har blitt mer redd. For at det kanskje kan bli fysisk. Da går kroppen i beredskap og blir "på vakt". Det er ikke godt å ha det slik over tid. Det er dessverre slik at den kranglingen som er verbal også påvirker oss mye og gjør at man blir redd.
Foreldre sin viktigste oppgave er å gjøre barn trygge og sørge for at de får en trygg og god oppvekst. I noen tilfeller kan foreldre streve selv eller det kan være andre grunner til at de ikke får til dette. Da vil de ha behov for at noen hjelper de til å løse dette på en annen måte.
Jeg vil rose deg for at du tar kontakt med oss. Det er tydelig for meg at du vet at dette er feil og at dere kan trenge hjelp til dette. Du kommer selv med noen forslag. Jeg vil forsøke å veilede deg. Det er viktig at du snakker med noen om dette. Og jeg vil råde deg til å ta kontakt med det lokale barnevernet. De er til for å hjelpe barn som er i lignende situasjoner som deg. Du kan ringe de for å snakke om situasjonen og dere kan bli enige om hva dere gjør videre. Det er slik at barnevernet har noe som heter taushetsplikt som innebærer at de ikke kan fortelle videre det du har fortalt til dem. I enkelte tilfeller må de bryte taushetsplikten dersom det er fare for liv og helse, men det vil de alltid informere om. For å få kontakt med ditt lokale barnevernskontor kan du google hvor du bor og nærmeste barnevern.
Dersom du ønsker å snakke med noen utenom barnevernets arbeidstid eller før du kontakter de kan du kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. De kan du snakke med for å forklare situasjonen og de kan lytte til deg og gi deg råd. Helsesøster på skolen kan også være en fin samtalepartner i en slik situasjon og hun har mulighet til å hjelpe deg i prosessen.
Jeg har nå gitt deg noen forslag til hvem du kan kontakte. Du kan selv velge hvem du vil gå til men det viktigste rådet er å snakke med noen om dette.
Jeg håper at dette kan være til hjelp for deg på veien.
Jeg legger også ved en artikkel som beskriver nærmere prosessen rundt barnevernet.
Ønsker deg lykke til!
https://www.ung.no/barnevern/2879_Du_kan_selv_kontakte_barnevernet.html
Hilsen psykolog i Familievernet
Besvart: 1.5.2019
Oppdatert: 1.5.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål