Hvordan jeg skal klare å kose meg og ikke plutselig begynne å grine?

Kjære jente 15 år. 

Det er så trist å lese at bestefaren din er gått bort! Og i tillegg ble du altså konfirmert 2 dager etterpå. Ord blir fattige i en slik situasjon. 

Jeg antar at det ble en fin og minnerik dag selv om du, og dere nærmeste, også var preget av tapet av en kjær bestefar, far og mann. Sorgen var hos dere, selv om gleden og stoltheten over å feire konfirmasjonen også fikk råde grunnen. 

Det kan være at du fikk noen tårer, også under middagen. Men det gjør ingenting! Alle forstår at det er en blanding av følelser og at det kan være vanskelig å skille dem. Midt i gleden kan sorgen komme, og midt i sorgen kan man føle glede. 

Sorgen kommer i bølger. Man kan føle seg helt fin, glemme de vonde tankene og følelsene og ha lange stunder det er greit, og så plutselig blir man overmannet av sorg, savn og smerte. Etterhvert vil de dype bølgedalene komme sjeldnere og sjeldnere. Man har lengre perioder der alt er greit.

Bestefaren din hadde villet at du skulle glede deg på dagen din. Han er i hjertet ditt, på en helt spesiell plass, akkurat som du var det i hans. På en måte lever han videre i alle de gode minnene du og de andre har om han.

Sorg kan føles ensomt. Da er det viktig å huske på de gode minnene, alt det fine du hadde med ham. Da hjelper det også å snakke med din mor, bestemor og de andre som var glade i ham. Dere kan dele gode, morsomme minner og også sørge sammen, og trøste hverandre. 

Når du har det bra, skal du glede deg over det! Du skal ikke ha dårlig samvittighet over å kose deg, glede deg, le og ha det fint. Det var det han hadde villet! 

Du kan også snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen om dette. 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no