Jeg får så vondt inni meg når jeg tenker på han og klarer ikke stoppe det.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om sorgen du føler etter at du mistet katten din.

Jeg forstår at det må ha vært et stort sjokk å finne den død i gresset og det er ikke rart at du fortsatt er berørt av den hendelsen.

Sorg tar tid og kan sitte i lenge. Du fikk i tillegg et sjokk.

Det som kan hjelpe når du har det så vondt, er å dele sorgen med noen. Snakk om smerten og sorgen, men snakk også om de gode minnene. Se gjerne på bilder og minnes de fine stundene du hadde med katten din.

Det å tørre å være i smerten, men også ta frem gode minner, kan være både godt og vondt.

Du trenger ikke forsøke å stoppe deg selv i å tenke på katten din, å tvinge vekk en tanke og en følelse, gjør ofte at den dukker opp oftere. Tillat at den kommer, men tillat også at den går. La deg selv være i fokus også på andre ting og ha det bra. Du fortjener å kjenne på glede også!

Men husk. Sorg er en naturlig prosess og det tar ofte bare den tiden det tar. Men tiden leger sår.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no