Spørsmål og svar

Jeg er gravid i uke 17 og er redd for å føde

Jente, 19

Hei jeg er gravid i uke 17 og lurer på noen ting. Jeg er livredd for å føde og ønsket planlagt keisersnitt. Hvordan kan jeg legge det frem for jordmor slik at de forstår hvor redd jeg faktisk er? Jeg har vært hos legen og tatt blodprøver og sånt. Jeg skal på første ultralyd uke 19, men jeg lurer på hvordan vet man at babyen har det bra før ultralyd? Skal man bare forvente at alt er som det skal vis man ikke har hatt noen blødninger eller noe sånt?

Svar

Hei jente 19 år!

Gratulerer med graviditeten!

Det er naturlig å være redd for ukjente ting, som en fødsel er. De fleste opplever en viss frykt, men noen er så redd at det ødelegger gleden over å være gravid. Noen er redd for smerten eller at det oppstår komplikasjoner, andre er mer redd for å miste kontroll og det ukjente. Kvinner som har opplevd overgrep kan også få angst for å føde og gjenoppleve overgrepssitasjonen  når de blir gravide. 

Et keisersnitt kan høres ut som en bra og enkel løsning, men det er et stort inngrep, som kan medføre komplikasjoner både på kort og lang sikt. For de fleste er vaginal fødsel det beste for både mor og barn. 

Du forteller at du er veldig redd, og det er viktig at du blir tatt på alvor av de som skal hjelpe deg gjennom svangerskapet. Fortell jordmor og fastlegen din hvordan du har det. De fleste fødeavdelinger har tilbud til gravide med fødselsangst. Der jobber jordmødre som har spesialutdanning og lang erfaring i å veilede kvinner med fødselsangst. Det er viktig å få litt hjelp til å sette ord på hva man er redd for, samt sette seg godt inn i hva en vaginal fødsel innebærer, hvilken smertelindring og hjelp man kan få og hva et keisersnitt innebærer. Be jordmor eller fastlegen din henvise deg til fødepoliklinikk der du skal føde. 

Du spør også hvordan du vet at fosteret har det bra før uke 19. Ingen kan gi noen garanti for at fosteret har det bra og at man får et friskt barn. Men for de aller fleste går det bra. Så tidlig i svangerskapet er det litt som du sier, at når man ikke har smerter eller blødning, så går man ut fra at alt er bra. Det er uansett ikke så mye man kan gjøre fra eller til de første månedene. Komplikasjoner oppstår sjeldent, og det er litt slik at enten går det bra, eller så går det ikke bra og ender med spontanabort. Senere når fosteret er levedyktig, er det viktigere med kontroller og man kan følge ekstra opp eller sette inn tiltak dersom komplikasjoner oppstår. Du vil føle at du har litt mer kontroll selv, når du kjenner barnet sparke. 

Det gravide selv kan gjøre er å unngå alkohol, snus, røyk og medikamenter. Ta tilskudd av folat. Følg kostråd til gravide, regelmessig fysisk aktivitet er bra og sørg for nok søvn og hvile. 

Lykke til videre!

Vennlig hilsen jordmor ung.no

Besvart: 3.6.2019

Oppdatert: 3.6.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål