Moren min, som aldri støtter meg, er utrolig vanskelig å forholde seg til.

Hei jente 20 år. 

Du beskriver så godt hvordan din mor virker på deg og vi forstår at du savner henne! Det er ikke lett å forholde seg til sin mor hvis en ikke opplever støtte, eller hjelp. Når du bruker ord som at "det brenner inni deg", forstår vi at dette virkelig påvirker deg og hvordan du har det. Det er fint at du nå tar det opp og ønsker en endring!

Kan det være at moren din ikke forstår hvor viktig hun er for deg, at hun ikke forstår at du virkelig ønsker at hun skal involvere seg mer i livet ditt? Det er ikke alltid at foreldre skjønner det. De tror at ungdommen deres klarer seg bra på egenhånd og ikke trenger dem som foreldre lenger, men der tar de feil! Som du skriver ønsker du ikke å gå hele veien selv, du ønsker bare litt støtte fra henne!

Vi lurer på hva som ligger bak denne dårlige kommunikasjonen som har utviklet seg mellom dere. Kan det være noen misforståelser eller forskjellige tolkninger, som gjør at det føles så vanskelig? Kan det være at din mor ikke ringer til deg fordi hun er redd for å forstyrre deg? Vi lurer på om det kunne være en ide å snakke med henne om at du gjerne vil snakke oftere med henne i telefonen. Kan du foreslå en fast dag/dager da dere snakker sammen? Det å avtale hvem som skal ringe er også fint. Da blir det forutsigbart for begge parter.

Når moren din sier at hun er realistisk med tanke på karakter i matte, er det kanskje for at du ikke skal sette for høye krav til deg selv, at hun er redd for at du skal bli skuffet? Det kan være at hun selv ikke er noe flink i matte og synes det er et vanskelig fag. Men uansett burde hun støtte deg og juble fordi du tar initiativ og videreutvikler kunnskapene dine.  

Vi lurer også på: hvilken barndom hadde din mor? Kanskje fikk hun ikke støtte eller anerkjennelse selv av sine foreldre, og dermed ikke vet hvordan man gir støtte? Hvilket liv har hun levd? Hvilke skuffelser og brutte drømmer har hun med seg i bagasjen? Kanskje må du arbeide med å akseptere at din mor er som hun er. Mange foreldre klarer ikke å være tilstede for barna sine fordi de selv ikke hadde gode rollemodeller i sine liv. Det kan være sårt, men viktig, å lære sine foreldre å kjenne også i forhold til deres oppvekst. 

Det er ikke et barns jobb å lære opp sine foreldre, men det kan være at du er den som må arbeide med å snu dette. Kanskje må du si til din mor at du er glad i henne, og at du så gjerne ønsker at hun skal bry seg mer. Da vil du trolig få høre det tilbake! Kanskje må du oppmuntre og støtte henne for å få oppmuntring og støtte tilbake? Det kan også være at du må si selv at du er flink og at du klarer deg.

Du klarer deg! Du er allerede i gang med matte. Du peiler deg ut en kurs og du legger ned innsats for deg selv. Det kan også være at du er den som må si til deg selv at du er stolt av deg selv. Du skal være stolt! 

Hvis du trenger å snakke med noen om hvordan DU har det i dette kan du snakke med helsepersonell på helsestasjon for ungdom. De pleier å ha et tilbud for unge opp til 20 år. De er både helsesykepleier og psykolog du kan få snakke med, de har masse kompetanse på dette temaet. Du kan også kontakte Familievernkontor for veiledning. Det kan kanskje være mulig at du og din mor har samtaler sammen på Familievernkontoret etterhvert. Men du kan ringe dem selv først, det er gratis å gå til samtaler der og slike tilbud finnes over hele landet!

Vi håper dette var til hjelp for deg og  vi ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier og familieterapeuten, ung.no