Moren og faren min skriker til hverandre

Jente, 14

Moren min og faren min skriker til hverandre ofte og krangler men etterpå blir de venner igjen. Men når de krangler med hverandre blir de veldig sinte og det kan hende at de skriker til meg og mine eldre brødre. Etter det sier de unnskyld. Og noen ganger når de skriker/krangler med hverandre sier de at de skal skille seg og jeg vil ikke at de skal skille seg. Og da de sier det blir den andre mer sint. Det som er at jeg blir veldig lei meg på grunn av det. Og hjemme blir jeg begandlet annerledes pga jeg er ei jente. Moren min sier at jeg må gjøre jente ting eller vil ikke mannen jeg skal gifte meg ikke ha meg :) og en av broren min er veldig streng på hvem jeg kan være venn med, den ene gangen skrek han.Tør ikke fortelle fler fordi er redd for barnevernet. Familien min har sagt mange dårlige ting om barneverne. Noen av de tingene er at de har tatt naboen min sin barn for ingen ting. Men hva kan jeg gjøre for å ikke tenke på at de krangler fordi pga det klarer jeg ikke å konse meg i time

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det er helt naturlig at du blir sliten og fortvilet når det er mye krangling mellom foreldre. Familien skal være et sted for støtte, veiledning og utvikling- og et sted hvor man kan slappe av og hente krefter.

Alle familier opplever konflikter, men foreldre skal ikke gjøre barna utrygge og slitne. Det er ikke noe som du skal tåle eller akseptere. Du har rett til å si i fra til dem- og når ikke dette ikke fører frem, er det viktig at du sier ifra til en voksenperson som kan hjelpe deg. For meg kan det høres ut som om foreldrene dine har forankring i annen kultur- dette kan i mange tilfeller være utfordrende for barn som vokser opp i Norge. Nedenfor har jeg bla lagt ved en lenke som omhandler det å leve mellom to kulturer. Denne kan være nyttig for deg å lese.

Foreldrene dine har ansvar for at du får en trygg og god oppvekst. Da trenger du veiledning på en god måte. Kjefting og trusler er stort sett svært dårlig veiledning.

Noen ganger kan det også være nyttig å få hjelp utenfra, fra en nøytral person. Du kan ta kontakt med helsesykepleier eller lærer i første omgang.De har mye erfaring i å veilede og støtte ungdom i vanskelige livsfaser. De kan også være behjelpelig i å starte en dialog med foreldrene dine om du trenger hjelp til det.

Det høres ut som om du og foreldrene er skeptisk til hva barnevern kan bidra med- dette er ikke uvanlig, men det er viktig for meg å si at barnevern i de aller fleste tilfeller arbeider og støtter familier uten at barna flyttes ut.

Hvis du trenger å prate med noen kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge tlf.nr 116111. Der vil du få snakke med en hyggelig voksen som kan drøfte situasjonen med deg. Du kan velge å være anonym. Telefonen er åpen i helger og på kveldstid ukedager.

Nedenfor ligger det flere lenker som kan være nyttig å lese for deg i din situasjon.

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei!

Mvh familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 15.6.2019

Oppdatert: 15.6.2019