Jeg vokser opp i en dysfunksjonell familie

Jente, 16

Jeg vokser opp i en dysfunksjonell familie der det føles ut som jeg blir psykisk plaget av mine egne foreldre. De hører ikke på meg når jeg snakker om hvor vondt jeg har det psykisk, og hvor langt ned de drar meg ved å lage dårlig stemning hjemme hele tiden når de kjefter, de benekter til og med det faktumet at det er dårlig stemning. Det går veldig hardt inn på meg når jeg ser hvor avhengig min mor er av alkohol, og hvor mye min lillebror blir påvirket av det hele. Jeg kan se på han at han tror alt dette er normalt, for det er dette han vokser opp i. Av og til blir det så mye at jeg har lett for å bli så sint at jeg skjeller dem ut og forteller dem hvor ille oppførselen deres er, og senere blir jeg syndebukken og føler meg selv skyldig i å si stygge ting til dem, når jeg egentlig bare forteller dem den stygge sannheten. Jeg får høre hvor utakknemlig, egoist og slem jeg er som snakker slik til mine foreldre, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette lengre..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Takk for at du tar kontakt med oss!

Alle familier opplever konflikter, men foreldre skal ikke gjøre barna utrygge og slitne. Det er ikke noe som du skal tåle eller akseptere. Du har rett til å si i fra til dem- og når ikke dette ikke fører frem, er det viktig at du sier ifra til en voksenperson som kan hjelpe deg og broren din.

Foreldrene dine har ansvar for at du får en trygg og god oppvekst. Da trenger du veiledning på en god måte. Kjefting og krangel er stort sett svært dårlig veiledning. Rusavhengighet gjør at man ikke klarer å ivareta foreldreoppgaven godt nok.

Har krangel og konflikter blitt et mønster hos dere kan det være nyttig å få hjelp fra noen utenfor familien. Dette gjelder spesielt også når en eller flere familiemedlemmer er avhengig av rus. Det er riktig som du påpeker, at barn som vokser opp i familier med rus og bråk langt på vei kan venne seg til urolige hjemmeforholdene, men likevel er det slik at barna ikke har det bra- de er bare mer vant til ikke ha det trygt.

Derfor er det viktig at du så raskt som mulig sier i fra til en voksen om hvordan du har det og hvilke tanker som du strever med. Dette kan være helsesykepleier eller sosiallærer ved skolen din. De har mye kunnskap om hvordan hjelpe barn og unge som strever på skolen og hjemme. De kan også gå i dialog med andre som kan hjelpe deg fremover.

Du kan allerede i dag ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge på nr 116 111, her vil du få snakke med en hyggelig voksen som kan hjelpe deg med situasjonen din her og nå.

Nedenfor vil du finne noen lenker som kan være gode å lese i din situasjon

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei.

Mvh familieterapeuten

Besvart: 15.5.2019

Oppdatert: 15.5.2019