Jeg har en bror som er to år yngre, og han tar alt fra livet mitt...

Hei

Det høres ut som om broren din har utviklet seg før deg, på en veldig rask måte. Det forstår jeg er både sårt, vondt og vanskelig å forholde seg til. Det at han har kommet lengre i puberteten, gjør jo også noe med de rundt som blir interessert i han på en "ny" måte. Likevel er han broren din, og du er glad i han og han i deg. Det er en veldig viktig relasjon, som du ikke må glemme.

Puberteten kommer når den kommer, man kan ikke styre det, og det er verken din eller broren din sin skyld. Jeg vil gi deg noen råd for å kunne leve med denne forskjellen mellom dere, til du også har kommet dit han er nå. For du kommer dit.

1. Prøv å finne aktiviteter og hobbyer hvor du kan være deg selv, hvor du er trygg sammen med noen få av dine nærmeste venner. Vær en sånn venn som du vil at de skal være for deg.

2. Overse at broren din har flere venner og likes på sosiale medier. Det er ikke der det viktigste vennskapet er, det er mellom deg og dine nære venner.

3. Snakk med broren din om de vanskelige følelsene, hvis du klarer. Si at du ser han har vokst mye og at du er stolt av at han er så flott fyr. Husk på å fortell han hva du egentlig liker aller best ved han. Da vil han også føle stolthet over å ha en så fin og raus bror som deg, for du er jo faktisk storebroren hans.

4. Prøv å finne på noen ting med broren din som bare "dere to" gjør. Noe som ikke er avhengig av alder, og som bare er morsomt. Det å utvikle og finne måter å være sammen på som familie er viktig. Da vil du etter hvert kjenne glede, der du nå kjenner frustrasjon, sjalusi og dårlig selvtillit.

Hvis du trenger å snakke med en voksen utenom familien, så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen. Det kan være godt å ha noen å snakke med som har taushetsplikt og som ikke kjenner deg så godt fra før.

Vennlig hilsen helsesykepleier