Jente 17. Føler meg usikker som person, har det vanskelig med familie.

Hei!

Takk for at du skriver til oss om det du opplever som vanskelig. Vi er to fagpersoner som vil svare deg på det du har skrevet. En helsesykepleier og en familieterapeut.

Svaret fra helsesykepleier:

Jeg forstår at du har mange negative tanker om deg selv. Da er det lett å bli usikker og mange kan bli triste av å ha det slik. Det er helt normale reaksjoner.

Derfor vil jeg råde deg til å forsøke og stoppe opp når du sier negative ting til deg selv. Da kan du spørre: "er dette tanker som gjør at jeg får det bedre?"

Når du blir mer klar over hva du sier til deg selv er det også lettere å forstå hvordan disse tankene gjør at du får vonde følelser inni deg.

Det er ofte godt å snakke med noen du tenker kan forstå deg om det du opplever. Det kan være noen i familien din, en god venn, en lærer eller helsesykepleier. Når du deler det som er vanskelig kan du oppleve å få støtte og hjelp videre.

Det tar tid å endre på hvordan man tenker om seg selv, men om du våger å prøve å si noe fint om deg selv kan du oppleve at dette gir deg en større trygghet på at du er bra slik du er.

Se gjerne denne lille filmen fra NRK-serien Kort fortalt om selvbildet.

Svaret fra familieterapeut:

Det er forståelig at du kjenner deg usikker av det som skjer i din familie. Vi mennesker blir jo påvirket av de menneskene vi har rundt oss og vi trenger å ha det trygt hjemme for å ha det bra, også med vårt eget selvbilde. Det er mange ting som kan skape usikkerhet. Det er hva de andre i familien sier direkte til oss men det er også hvordan de snakker om hverandre. Hvis mamma og pappa snakker dritt om hverandre er det naturlig at det påvirker deg. Det er også naturlig at du blir påvirka av at pappa ikke liker stefar. Kanskje blir du såra, når du faktisk liker og er nær dem alle tre? Du har jo hatt stefaren din siden du var liten, kan jeg lese. .

Det kan også være sårt å ikke ha et godt forhold til søsken, slik du forteller om med broren din nå. Når man er ungdommer og det er tre år i mellom er det jo ganske normalt at man ikke snakker så mye sammen, og mange mister litt kontakten i de åra. Hvis det i tillegg har vært vanskelig hjemme hos dere kan det hende at broren din har tatt vare på seg selv i det ved å trekke seg mye vekk fra familien.

Hvis du vil ha mer kontakt med han så ta initiativ til å prate litt når dere begge er hjemme. Du kan snakke om temaer du vet han er interessert i uten å komme med dine meninger eller råd, men bare være nysgjerrig. Da viser du at du liker han og er interessert. Du kan jo i tillegg høre litt med han hva han tenker om det som skjer mellom de voksne i familien? Kanskje har han noen tanker som er interessante for deg å høre?

I tillegg tenker jeg at det er ikke alltid man må prate for å være close. Ungdommer (og kanskje gutter spesielt) kan synes at det er veldig slitsomt å prate imens man ser på hverandre. Så tenk heller etter om det er en aktivitet dere to kan gjøre sammen som dere begge liker. Gjerne utenfor huset? Det trenger ikke være stort og fancy, bare en liten ting kan hjelpe. Det kan knytte bånd og man får felles erfaringer som man senere kan snakke om.

Husk også at mange søskenforhold blir gode når man har blitt mer voksen og kommet seg igjennom "de verste" ungdomsåra. Jeg håper og tror at du vil få et bedre forhold til broren din hvis du gir det litt tid.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som handler om selvfølelse, om familieproblemer og med utfordringer og gleder med det å ha søsken. Les dem, så får du flere innspill. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no