Mamma sa noe til meg som gjorde meg lei meg

Hei

Jeg kan godt forstå at du ble såra og lei deg av det mamma sa til deg etter diskusjonen deres om foreldresamtalen.

Du spør om det var riktig sagt av henne. Det er jo ikke noe fasitsvar på akkurat det. Det er selvsagt helt vanlig at ungdommer og foreldre krangler innimellom og sier ting til hverandre de ikke mener. Men jeg mener at ungdommer skal få lov til å være mer sure på foreldrene sine enn foreldrene får lov til å være sure på dem. Det er lov for ungdommer å si dumme ting innimellom uten at foreldre trenger å tolke det som noe slemt. Når man er i puberteten har man mange sterke følelser som svinger mye og man kan ikke alltid styre det like lett som en voksen. Kjenner du at du kan ha det sånn? Dette bør ungdomsforeldre vite. 

Det er foreldrene som har hovedansvaret for at stemningen mellom ungdom og voksne er god og trygg. Jeg mener at det ikke greit at foreldre sårer barna sine eller legger skylden på barna sine i slike småkrangler som det du forteller om her.

Jeg må berømme deg for å være så respektfull ovenfor mamma at du sier at du ikke mente det du sa og at det var fordi du var trøtt. Det er fint å kunne si unnskyld om man har sagt noe man ikke mente. Jeg skulle ønske mamma kunne lære av deg og si unnskyld hun og, og kanskje ikke ta seg så nær av det som ble sagt av sin trøtte ungdomsdatter.

Kanskje du kan vise svaret mitt til mamma? Om ikke du vil gjøre det akkurat, så håper jeg du kan fortelle henne at du faktisk ble litt såra av det hun sa til deg, selv om det kanskje bare var en liten bagatell for henne og noe hun har glemt nå. Det er viktig at hun vet at det hun sier gjør noe med deg. Det er ikke sikkert hun skjønte det der og da. Kanskje var hun ekstra trøtt og sliten selv den dagen? Hvis du sier hvordan du føler det så tenker hun nok litt mer over det til neste gang en lignende situasjon dukker opp.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Alt godt til deg! 

Vennlig hilsen familieterapeuten