Var det galt av pappaen til en venninne å kontakte meg?

Hei!

Situasjonen du beskriver høres vanskelig ut. Jeg skjønner at du lurer på hva som var rett og galt her.

Jeg tenker nok at det var litt unødvendig av pappaen til venninnen din å kontakte deg. Jeg kan forstå om han ble fortvilet og dermed ikke visste helt hva han skulle gjøre for å hjelpe datteren sin. Og at han da, uten å tenke helt på konsekvensene, spurte om hjelp fra deg. Men det er ikke ditt ansvar å rydde opp imellom dem. Pappaen til venninnen din har et eget ansvar som voksen for å løse opp i vanskelighetene han har med datteren sin. Det er ikke noe han bør legge på dine skuldre.

Dersom du syns venninnen din ikke oppfører seg greit, så har du så klart lov å si ifra om det til henne. Det er bra at man som venner kan utfordre hverandre og noen ganger gi litt motstand. Det er helt fint å kunne krangle litt og, de fleste vennskap tåler det fint. Men en krangel bør aller mest gjelde det som skjer imellom dere to. Det skal ikke være sånn at man skal ta kampen, eller bli en slags "advokat" for en venn sin forelder.

Du og venninnen din har hatt en krangel, der dere dyttet hverandre. Det høres ut som det gikk litt langt. Jeg kan skjønne om dere nå fortsatt er sure på hverandre - kanskje såra og - og at det er vanskelig å snakke sammen.

Likevel - hvis du klarer, så se om du kan være den som først sier unnskyld. Ikke fordi alt er din skyld, men bare for å hjelpe til med å komme ut av det som er vondt. Du kan tenke om det er noe som helst i situasjonen som du kan si unnskyld for, som du angrer litt på. Eller noe du kan forstå at venninnen din ikke likte, av det som skjedde. F.eks at du dyttet, eller at du sa at hun var en utakknemlig drittunge. De fleste mennesker synes det er litt vanskelig å si unnskyld. Men det er fint å gjøre det. Man kan til og med komme nærmere hverandre etterpå. Du kan jo også sende en sms om det blir for vanskelig å si det.

Du kan jo også, for deg selv, bruke litt tid til å tenke etter hvorfor du reagerte som du gjorde på hele denne situasjonen. Følelsene våre er fine å ha, de gir oss informasjon.

Jeg håper dere finner ut av ting og at også venninnen din får til å snakke bedre med pappaen sin på egenhånd fremover. Det er naturlig for de fleste ungdommer å ikke like foreldrene sine i perioder, men det er synd om det blir helt låst og man ikke klarer å være venner i det hele tatt.

Det er fint at du reflekterer over ting som skjer deg i livet og vil forsøke å finne svar. Du virker å være en klok jente! Lykke til, håper dette ga svarene du trengte.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no