Spørsmål og svar

Faren min og jeg har ikke hatt kontakt, nå er han syk

Gutt, 19

Hei jeg og pappa har hatt et dårlig forhold siste 2 årene han var vemmelig i munnbruken og kranglet med meg hver gang jeg var hos han, så jeg fikk nok og sa "kontakt meg når du er blitt voksen om du noengang blir det" da lo han, og jeg gikk han sendte meg en sms nylig og sa at han er lei seg og skammer seg og vil shake hands, jeg møtte han og han er visst veldig dårlig helsemessig og jeg sa "hvorfor fortalte du ikke meg det når du fant det ut?", og da sa han "du ba meg holde meg unna til jeg ble moden og derfor tok det tid" og da sa jeg, "ja men for faen pappa når du får alvorlige helseplager så sier det seg selv at du skal gi beskjed", så sa han "vel her er vi jeg er syk jeg kan gå fort jeg kan holde ut lenge det vet vi ikke det finner vi ut av", liksom jeg føler at det er min feil at det ble som det ble hadde jeg ikke sagt det jeg sa så hadde jeg visst om dette tidligere men han sier at det var hans feil og det står han for...

Svar

Hei!

Jeg kan skjønne følelsen du sitter med. En slags setning i hodet som sier "hva hvis jeg bare hadde...". Kanskje kan det også kjennes som skyld, eller dårlig samvittighet, for de ordene du sa den gangen for to år siden?

Samtidig vil jeg si til deg at det ikke er din feil i det hele tatt at det ble som det ble. Jeg er nemlig helt enig med faren din i at det å ta kontakt med deg etter at dere gikk hvert til deres har vært hans ansvar. Han er den voksne i relasjonen mellom dere to og da er det han som måtte finne ut av når det var rett å ta kontakt med deg, uavhengig av at du sa "kontakt meg når du har blitt voksen". Det var også han som trengte å innse at han måtte slutte med de vemmelige ordene og med kjeftingen, for at dere skulle kunne begynne litt på nytt som far og sønn.

Du opplevde ubehageligheter med faren din og satt en viktig grense for deg selv for to år siden. Det syns jeg du skal være fornøyd med. Barn som har det vanskelig med foreldre har ikke så lett for å sette grenser, ettersom de trenger foreldrenes beskyttelse. Da finner de seg i mye mer enn de burde, noen ganger. Dette opplevde du, men likevel klarte du å si ifra. Bra jobba.

Det er fint at pappa sier unnskyld og vil ta ansvaret for det han har gjort mot deg. Det er jo det man vil oppnå ved å sette en slik grense som du gjorde. Når noen har sagt unnskyld er det som å reparere og man kan gå videre.

Man kan ikke endre fortiden men man kan finne en god vei for her og nå og for fremtiden. Med det i bakhodet, så tenker jeg at det du kan gjøre nå er å finne ut for deg selv hvordan du vil ha det med pappa fremover. Dere vet ikke hvor lenge han har igjen og hva som er utfallet av sykdommen hans. Gjør det beste ut av det slik ting er nå. Kanskje får dere en mulighet til å prate ut om ting som har vært dårlig før, og om hva som er viktig for dere fremover som far og sønn. Jeg håper det blir en bra greie til slutt.

Håper også at dette ga noen av svarene du trengte. Under her har jeg lagt ved noen tekster om hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige temaer. Les dem gjerne, jeg tror du kan få bruk for dem i kommunikasjon med faren din videre. Jeg ønsker han god bedring og, håper han kan bli frisk.

Lykke til, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 4.11.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål