Jeg er frekk mot pappa, hvordan slutte å være det?

Hei!

Det er modig av deg å innrømme at du har gjort og sagt ting du angrer på til faren din. Det er en viktig egenskap å kunne si unnskyld og reparere etter å ha gjort noe man ikke ønsket. Nå som du reflekterer over forholdet til faren din så bruker du den egenskapen og det er egentlig kjempefint. Jeg tenker at det betyr at faren din er en viktig person for deg og at du bryr deg om han. Jeg håper du også kan se det på den måten. Og husk at de fleste forhold tåler en del krangling, så lenge man klarer å reparere etterpå.

Jeg skjønner også at du har opplevd vanskelige ting i familien din. Du har ikke hatt verdens beste barndom, skriver du, og både moren og faren din har ignorert deg en del. Da er det ikke rart at du har reagert med å bli voldelig, frekk eller sagt stygge ting. Vi mennesker er sånn at vi alltid ønsker oss oppmerksomhet fra våre nærmeste, og all oppmerksomhet (også den dårlige) er bedre for et barn enn å bli ignorert. Derfor kan barn som ikke har det bra eller ikke bli sett hjemme reagere med å bli sinte eller frekke. For da får de i det minste foreldrenes oppmerksomhet. Men det er voksne sitt ansvar å se, og å klare å endre på en slik ødeleggende familie-kommunikasjon. Det er derfor ikke bare din skyld at du måtte være voldelig eller frekk for å få oppmerksomhet.

I tillegg er det ganske vanlig å snakke frekt til foreldre når man er tenåring. Det er programmert i tenåringer at de skal like foreldrene sine litt mindre og ta større avstand fra dem for å løsrive seg. På toppen av det hele har tenåringer masse hormoner i kroppen som gjør at følelsene blir veldig sterke og går i bølger. Man kan reagere kraftig på ting som for andre kan virke helt ubetydelig. Dette er helt normalt og noe de fleste tenåringer vil oppleve.

Men likevel er det jo fint at du vil forsøke å gjøre noe med situasjonen, slik at du og faren din kan få et bedre forhold. Kanskje er det først nå du er i stand til å se litt mer av hva som skjer mellom dere og se dine egne reaksjoner i et mer "voksent" lys? Det er ikke lett å forstå seg på seg selv når man er yngre enn det du er nå.

Her er mine innspill til hva du kan gjøre:

Start med å snakke med faren din en dag dere er venner og det er rolig. Du kan si litt av det samme som du har skrevet her til oss; at du innser at du kan bli vel frekk noen ganger og at du ønsker å jobbe med å kommunisere bedre med han. Hvis du kjenner at det er spesifikke ting du vil si unnskyld for (som den gangen du sa at du ville drepe han) så si det rett ut. Det gjør ikke noe at det er lenge siden. En reparasjon kan gjøre underverker, selv om handlingen ligger tilbake i tid. Antageligvis vil faren din sette pris på unnskyldningen din. Kanskje har også han noe han sier unnskyld for til deg. Som f.eks at han ikke har gitt deg nok oppmerksomhet da du trengte det. Gjennom en slik samtale tror jeg den dårlige samvittigheten din vil bli litt mindre.

Spør i tillegg faren din han hva han tenker om forholdet deres og hva han kunne ønsket at skal være annerledes. Du kan si til han at du hadde likt godt om han ga deg oftere oppmerksomhet og sa hva han liker ved deg og hva som er bra. Kanskje vil du også at dere to gjør ting sammen som er hyggelig? Foreslå gjerne aktiviteter for faren din. Hvis man gjør noe aktivt sammen får man nye erfaringer og man viser at man betyr noe for hverandre. Det gjør at det blir lettere etterpå, å gi positiv oppmerksomhet.

Noen ganger hjelper det også å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før irritasjonen/frekkheten kommer. Er det f.eks tanker som "pappa bryr seg ikke"? Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir irritert, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et frekkhetsutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Det er bedre å si de følelsene som ligger bak, enn å bare bli frekk og irritert. F.eks si at du ønsker at pappa skal høre når du snakker til han eller bli med deg å gjøre noe.

Videre, vil jeg rett og slett anbefale at du går og snakker med noen om de erfaringene du har hjemmefra, for å bearbeide dem. Og for å finne ut av hvordan du skal forholde deg til faren din (og kanskje også moren din?) fremover. Du skriver at du vil ha et bedre forhold til faren din og da tenker jeg det er viktig at du finner ut av dette så dere kan fortsette å være sammen, men på en bedre måte. Tips til hvor du kan ta kontakt for å få gratis samtaler finner du i artikler jeg har lagt ved til deg under svaret mitt.

I artiklene er det også flere tips til hva du kan gjøre for å roe ned sinnet/frekkheten som kan komme. Håper de kan være til nytte. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no