Mamma opplever meg som frekk, noe jeg ikke forstår?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Når jeg leser det du skriver, skjønner jeg at det er vanskelig å være deg i familien din. Mamma opplever deg som frekk når du selv mener at du svarer på en snill måte. Det høres ut som dere har kommet inn i et dårlig spor rett og slett, når det gjelder kommunikasjon. Jeg skjønner at dette kan påvirke deg negativt. Du hadde fortjent å bli sett og forstått bedre enn hva det virker som om det gjør akkurat nå.

Det er fint at du ser deg selv og er bevisst på din egen rolle i familien:-)

I tillegg håper jeg du kan trøste deg med at det er ganske vanlig å snakke frekkere til foreldre når man er tenåring, selv om du kanskje ikke opplever at du er det. Det er programmert i tenåringer sine hjerner at de skal like foreldrene sine litt mindre enn de gjorde da de var yngre. Og at de skal ta større avstand fra familien, for å løsrive seg. På toppen av det hele har tenåringer masse hormoner i kroppen som gjør at følelsene blir veldig sterke og går i bølger. Man kan reagere kraftig på ting som for andre kan virke helt ubetydelig. Dette er helt normalt og noe de fleste tenåringer vil oppleve.

Så hva gjør du? Her er mine innspill:

Kan du be om en samtale med mamma eller begge foreldrene dine, en dag dere er venner og det er rolig? Da er det lettere å høre hva hverandre sier, enn om man prøver å si ifra om noe når man er midt i en krangel allerede.

Du kan si litt av det samme som du har skrevet her til oss og at du ønsker å jobbe med å kommunisere bedre.

Hvis du kjenner at det er spesifikke ting du vil si unnskyld for, så si gjerne det. Tenk etter om det er noen episoder der du vet selv at du gikk over grensen. Ordet unnskyld kan gjøre underverker, selv om handlingen ligger tilbake i tid.

Antageligvis vil foreldrene dine sette pris på unnskyldningen din. Kanskje har også de noe de vil si unnskyld for til deg. Som f.eks at de maser eller kjefter for mye, eller at de ikke har gitt deg nok oppmerksomhet da du har trengt det. Gjennom en slik samtale kan dere reparere litt. Da er det lettere å gå videre.

Spør i tillegg foreldrene dine hva de tenker om kommunikasjonen hjemme om dagen, og hva de kunne ønsket annerledes. Du kan si at du hadde likt godt om de f.eks ga deg oftere positiv oppmerksomhet og sa hva de liker ved deg. Kanskje ville du også like at de lot deg være mer i fred og ikke var så masete deg hele tiden?

I tillegg kan du foreslå at dere som familie gjør noen hyggelige ting sammen i tiden fremover. Hvis man gjør noe aktivt (som f.eks drar på kafe, spiller spill, ser et felles TV-program, ser på gamle fotoalbum, drar på en utflukt, etc) da får man positive erfaringer og man viser at man er interessert i hverandre. Man får også et felles fokus som gjør det lettere å være rundt hverandre enn å bare måtte prate. Det gjør gjerne også at kommunikasjonen senere blir bedre.

Noen ganger hjelper det også å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før irritasjonen/frekkheten kommer. Er det f.eks tanker som "de andre i familien min bryr seg ikke om meg"? Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir irritert eller sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et frekkhetsutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Eller om du istedenfor å reagere kan trekke deg litt unna (på rommet, eller gå helt ut av huset) til det har roet seg inni deg. Hvis du leser denne artikkelen får du mange flere tips til hvordan du kan jobbe med det som gjelder ditt eget sinne.

Jeg håper dere kan jobbe med kommunikasjonen slik at dere får det bedre hjemme. Noen familier kan rett og slett bare utvikle en dårlig tone uten at man helt ser det selv. Da er det viktig at noen sier ifra, så de kanskje kan våkne opp litt. Jeg håper det hjelper å si ifra.

Hvis ingenting hjelper, så sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt og steder der du kan få hjelp.

Ønsker deg/dere masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no