Føler jeg har blitt så frekk i det siste, men vil egentlig ikke kjefte.

Hei!

Når jeg leser det du skriver, skjønner jeg at det er vanskelig å være deg i familien din. Dere krangler og skriker til hverandre hele tiden, skriver du, og måten foreldrene dine maser og snakker til deg på, får deg også til å bli frekk og sint tilbake. Kanskje bruker du sinne for å holde dem litt på avstand, hvis de er "oppi fjeset ditt" hele tiden? Det høres ut som dere har kommet inn i et dårlig spor rett og slett, når det gjelder kommunikasjon. Jeg skjønner at dette påvirker livet ditt negativt.

Jeg kan også godt forstå at du gjør det du kan for å backe deg selv når du opplever at ingen andre gjør det. Du hadde fortjent å bli sett og forstått bedre enn hva foreldrene dine virker å klare nå.

Det er fint at du ser selv at du kan bli frekk på en måte som ikke er så bra for verken deg selv eller de andre. Da betyr det at du er bevisst på din egen rolle i familien, og jeg får inntrykk av at du vil forsøke å gjøre noe med dette?

I tillegg håper jeg du kan trøste deg med at det er ganske vanlig å snakke frekkere til foreldre når man er tenåring. Det er programmert i tenåringer sine hjerner at de skal like foreldrene sine litt mindre enn de gjorde da de var yngre. Og at de skal ta større avstand fra familien, for å løsrive seg. På toppen av det hele har tenåringer masse hormoner i kroppen som gjør at følelsene blir veldig sterke og går i bølger. Man kan reagere kraftig på ting som for andre kan virke helt ubetydelig. Dette er helt normalt og noe de fleste tenåringer vil oppleve.

Så hva gjør du? Her er mine innspill:

Kan du be om en samtale med den ene eller begge foreldrene dine, en dag dere er venner og det er rolig? Da er det lettere å høre hva hverandre sier, enn om man prøver å si ifra om noe når man er midt i en krangel allerede.

Du kan si litt av det samme som du har skrevet her til oss; at du innser at du kan bli vel frekk noen ganger og at du ønsker å jobbe med å kommunisere bedre.

Hvis du kjenner at det er spesifikke ting du vil si unnskyld for, så si gjerne det. Det gjør ikke noe at det er lenge siden. Tenk etter om det er noen episoder der du vet selv at du gikk over grensen. Ordet unnskyld kan gjøre underverker, selv om handlingen ligger tilbake i tid.

Antageligvis vil foreldrene dine sette pris på unnskyldningen din. Kanskje har også de noe de vil si unnskyld for til deg. Som f.eks at de maser eller kjefter for mye, eller at de ikke har gitt deg nok oppmerksomhet da du har trengt det. Gjennom en slik samtale kan dere reparere litt. Da er det lettere å gå videre.

Spør i tillegg foreldrene dine hva de tenker om kommunikasjonen hjemme om dagen, og hva de kunne ønsket annerledes. Du kan si at du hadde likt godt om de ga deg oftere positiv oppmerksomhet og sa hva de liker ved deg. Kanskje ville du også like at de lot deg være mer i fred og ikke var så masete, og så "på" deg hele tiden?

I tillegg kan du foreslå at dere som familie gjør noen hyggelige ting sammen i tiden fremover. Hvis man gjør noe aktivt (som f.eks drar på kafe, spiller spill, ser et felles TV-program, ser på gamle fotoalbum, drar på en utflukt, etc) da får man positive erfaringer og man viser at man er interessert i hverandre. Man får også et felles fokus som gjør det lettere å være rundt hverandre enn å bare måtte prate. Det gjør gjerne også at kommunikasjonen senere blir bedre.

Noen ganger hjelper det også å finne ut hva slags tanker som kommer til deg rett før irritasjonen/frekkheten kommer. Er det f.eks tanker som "de andre i familien min bryr seg ikke om meg"? Når du blir litt kjent med hva som skjer når du blir irritert eller sint, kan du finne ut om det du reagerer på er "verdt" et frekkhetsutbrudd, eller om du kan finne noen andre måter å si ifra på. Eller om du istedenfor å reagere kan trekke deg litt unna (på rommet, eller gå helt ut av huset) til det har roet seg inni deg. Hvis du leser denne artikkelen får du mange flere tips til hvordan du kan jobbe med det som gjelder ditt eget sinne.

Jeg håper foreldrene dine også vil jobbe med sitt sinne for å prøve å få det bedre hjemme. Det er tross alt de som har hovedansvar for at dere har det greit og rolig i familien, de er de voksne. Noen familier kan rett og slett bare utvikle en dårlig tone uten at man helt ser det selv. Da er det viktig at noen sier ifra, så de kanskje kan våkne opp litt. Jeg håper det hjelper å si ifra.

Hvis ingenting hjelper, så sjekk ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De har tips til steder du da kan ta kontakt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no