Svarer ofte frekt til mamma, hvordan svare på en finere måte?

Hei!

Det du forteller om er helt vanlig. Det å svare frekt eller ha et ønske om å mene/si det motsatte av forelderen sin er noe de fleste får et behov for når de kommer i tenårene. Det er en del av en helt normal utvikling med å bli et selvstendig menneske. Samtidig skjønner jeg om du blir lei deg eller får dårlig samvittighet av å være mer frekk enn du egentlig ønsker. Ingen liker følelsen av å gjøre andre lei seg.

Men tenk etter - hvis du fortsatte å være like enig med og like tett knyttet til mammaen din nå som da du var yngre, så ville du kanskje aldri kjent på behovet for å flytte ut? Og det er det jo meningen at du skal etter hvert, om mange år. Og endringen starter allerede nå! Dette er antakeligvis noe mamma både vet litt om og har forståelse for.

Men selv om hun kan forstå det i teorien så kan det bli vanskelig å reagere på en OK måte for foreldre. Noen reagerer med å bli lei seg eller sinte tilbake. Litt sånn som mammaen din nok gjør.

Du spør hvordan du kan svare tilbake på en finere måte. Jeg tenker at du ikke nødvendigvis trenger det. Du kan heller forsøke å snakke med mamma om det du merker at skjer med deg. Snakk med henne en dag dere er venner og ting er rolig.

Du kan prøve å si det litt sånn som du har skrevet det ned her til oss. Si at du tror at det at du svarer oftere frekt eller ønsker å si motsatt kan henge sammen med at du har blitt tenåring. Hvis du får satt ord på det til henne så vil hun antageligvis tåle mer fra deg, for da blir hun minnet på at det handler om noe inni deg og ikke at hun sier noe feil. Kanskje kan mamma i tillegg komme med litt støtte til deg. Hun har jo vært en ungdom selv, og kan kanskje kjenne det igjen fra hvordan hun var med sine foreldre? Spør henne gjerne om det!

Ellers, i situasjoner der du kjenner du får lyst til å svare frekt, så kan det hjelpe å vente noen sekunder med å si noe. Pust rolig, tell til tre, og så si til deg selv inni deg det du kjenner på (f.eks "nå er jeg irritert"). Noen ganger da, kan du kanskje klare å svare noe litt annet enn det som bare glipper ut. Eller du kan svare helt kort. Eller la være med å svare, hvis du ikke må. Det er lov å bare si f.eks -"..akkurat nå trenger jeg litt tid for meg selv, det er ikke noe galt med deg mamma, jeg kommer igjen etterpå..." - om du kjenner du er på vei til å bli frekkere enn du egentlig vil.

Til slutt vil jeg si til deg at du har fullt lov til å være både sur, lei deg, stille, frekk, tilbaketrukken. Alt dette er som sagt normalt for tenåringer. Man må ikke være hyggelig og blid hjemme hele tiden. Så ikke stress deg selv med å ha dårlig samvittighet selv om du kan svare frekt noen ganger. Tenk heller at du er en helt normal ungdom! Jeg legger ved noen artikler under her som handler om det å snakke med foreldre om vanskelige temaer. Les dem så får du mange flere gode tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no