Jeg føler meg som en slem person, jente 16 år

Jente, 16

Hei. Jeg syns jeg er en veldig slem og dårlig person mot spesielt pappaen min.Fra jeg har vært ganske liten har jeg alltid vært frekk og krass mot pappa.Jeg har sagt mye stygt som "hvis det hadde gått ann hadde jeg drept deg" og jeg har slått og sparket han.Jeg sier ikke sånne ting til han nå lenger og jeg verken slår eller sparker han nå.Jeg har hatt en litt dårlig barndom hvor jeg ikke har blitt sett av mamma å jeg fikk gjøre som jeg ville, (de er skilt)og derfor var det ganske tøft for meg og flytte til pappa.Pappa sier han skjønner hvorfor jeg har vært sånn.han sier han er glad i meg å jeg er i han.Jeg kan fortsatt være litt frekk, men det er mye bedre enn før. Jeg prøver så hardt å ikke være det men det er vanskelig.Har dere noen tips til hvordan jeg kan klare og styre det? Jeg tenker noen ganger på hvordan pappa har det pga meg, og jeg tenker han hadde hatt det bedre uten meg noen ganger. da hadde han slipt og blitt slått og sparket for 3 år siden og fått disse litt ufine kmt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Jeg tenker at du absolutt ikke er en slem person! Barn og ungdom som har opplevd vanskelige ting kan gjerne vise det ved å være sinte og frekke. Jeg tenker at det er fint at du har tatt ut litt av det du har opplevd, og veldig fint at faren din har skjønt akkurat dette. Det er voksne sitt ansvar å ta vare på barn, spesielt når de har det vanskelig. Faren din sier at han er glad i deg. Du har virkelig fått testet om han kan stå ved din side.

Jeg tenker at du virkelig ikke er noen dårlig person, og jeg håper du ikke bruker energien din på å tenke for mye på det. Faren din har det ikke bedre uten deg, du kan jo eventuelt spørre ham om det.

Du ønsker tips til å styre deg selv videre. Jeg tenker at det at du reagerer og tar ut følelser er sunt og fint. Jeg håper du kan tillate deg selv å være sint, sur og lei deg også videre. Jeg tenker at det ikke bør være noe mål å ha helt kontroll på følelsene. Men jeg skjønner at det er ubehagelig om du mister kontrollen.

Et tips kan være å forsøke å kjenne etter at sinne er på vei. Hvis du undersøker litt hva som gjør deg sint og hvordan det kjennes rett før, så kan du kanskje klare å kjenne igjen at sinne kommer. Hvis du kjenner at det bygger seg opp så kan det være fint å legge inn en liten pause, gå et sted hvor du kan være i fred. Da kan du puste rolig inn og ut og tenke etter hvorfor du blir sint. Når vi mennesker blir sinte fungerer tenkehjernen dårlig, så det kan hjelpe å roe seg litt ned. Da kan man forsøke å gå vekk fra situasjonen eller styre tankene over på noe annet. Noen kan ha hjelp av å telle litt inni hodet. Du kan utforske litt hva som kan fungere for deg.

Jeg synes allikevel at det er viktig at du tenker på hvorfor du reagerer som du gjør. Du skriver at du hadde det vanskelig hos moren din. Det kan tenke at det fortsatt er ting du ikke er ferdig med å tenke på. Du kan jo vurdere om du skal snakke med noen om hva som har skjedd og reaksjonene dine. Det kan være for eksempel psykolog, fastlegen din kan henvise deg til psykolog. Det kan også være helsesykepleier ved skolen din eller helsestasjon for ungdom. Her er en oversikt over hjelpetjenester, du kan se om det er noen andre du kunne tenke deg å kontakte.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Besvart: 15.7.2021