Blir så sint når jeg er hjemme med familien min. Hater meg selv for det

Hei!

Jeg forstår godt at de følelsene du kjenner på ovenfor familien din er ubeskrivelig vonde. Skam, som du nevner, det er en følelse som er vanskelig å bære, for det får oss til å føle det som det var noe feil med oss. Det er vel kanskje skammen som kommer frem når familien behandler deg som de gjør, som får deg til å hate deg selv? Men skam fortjener du virkelig ikke å kjenne på. Selv om ting mellom dere i familien ikke har vært bra så betyr jo ikke det at du ikke er bra.

Jeg tenker at du reagerer på ødeleggende kommunikasjonsmønstre som har oppstått hjemme hos deg. Det at du ble så sint og utagerte da du var liten, det er ikke din feil alene! Det er de voksne i en familie som har ansvar for at det er trygt hjemme og for å se barna sine. De må være rolige og vise forståelse selv om barn får vanskelige følelser (som sinne). Og de må være gode rollemodeller. Det høres ikke ut som foreldrene dine, og særlig ikke faren din, alltid var det.

Det at faren din brukte vold må ha vært skremmende for dere. Vold er ikke greit uansett hvor stor fysisk skade den gjør, det er ikke lov at foreldre f.eks dytter barna sine eller gjør noe som skremmer dem eller kontrollerer dem med frykt. Psykisk vold kan også være skadelig. Du kan lese mer her om ulike typer vold og se om du kjenner igjen noe.

Barn som lever i et hjem med vold kan reagere forskjellig. Noen blir stille og tilbaketrukne, noen blir veldig redde, imens andre blir sinte og oppfarende. Du reagerte med å bli sint og utagerende. Det forstår jeg!

Og jeg vil si til deg at det å kunne bli sint også er noe viktig. Sinne kan fortelle deg om du opplever noe som urettferdig eller ugreit, som f.eks at faren din gjorde det utrygt ved vold, eller at han dyttet. Jeg tenker at det er naturlig at du ble sint i sånne situasjon. Samtidig er det jo leit at det gikk ut over søsteren din. Hvis det fortsatt er vanskelig mellom dere, så håper jeg dere kan klare å snakke om det som skjedde og forsones.

Jeg tenker det kan være lurt rett og slett, at du går og snakker med noen om de erfaringene du har hjemmefra, for å bearbeide dem. Og for å finne ut av hvordan du skal forholde deg til familien din fremover. Du skriver at du elsker dem og da tenker jeg det er viktig at du finner ut av dette så dere kan fortsette å være sammen, men på en mer sunn måte. Men når det er så vanskelig mellom dere som det du beskriver her så er det kanskje lurt at du skjermer deg og ikke drar så mye hjem før du har fått avklart mer for deg selv hvordan du skal snakke med dem og forstå det som har skjedd da du var yngre. Du kan også se om du kan få med deg familien din på samtaler, blant annet søsteren din.

Et bra sted å ta kontakt for akkurat de utfordringene du står i, er et familievernkontor. De som jobber i familievernet, har spesiell utdanning for å gi samtaler til personer som har opplevd eller opplever utfordringer i familien og i kommunikasjonen. De kan snakke med deg alene og. Alle som jobber der har taushetsplikt og det er et gratis tilbud.

Ellers vil jeg si at jeg blir glad for å lese at du er rolig, og ikke er fysisk sint når du er andre steder enn hjemme. Det bare understreker hvordan det er det som skjer mellom mennesker som er av betydning og at ikke problemene ligger inni oss. Jeg håper du kan bruke tid med de menneskene som gir deg god energi og som får deg til å være en utgave av deg selv som du liker.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler under svaret mitt som blant annet handler om det å håndtere sinne. Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no